Forvaltningen er underlagt demokratisk kontroll og skal kunne gås etter i sømmene av offentligheten og pressen ("den tredje statsmakt"). Rettigheter skal kunne dokumenteres. Hvordan kan vi som arkivarer bidra til å ivareta enkeltmenneskets behov for rettighetsdokumentasjon? Det har vært en økning i antall forespørsler etter slik dokumentasjon, spesielt de siste 30 årene.

Behov for utdanning

 Spørsmål som nevnt over har gjort meg nysgjerrig på arkivvitenskap som fag. Etter at jeg startet å jobbe i arkivdepot for 5 år siden, har jeg følt behov for faglig påfyll på ulike områder. Jeg undersøkte derfor muligheter for å ta arkivfaglig utdanning. Arbeidsgiver støttet meg i dette, og sa seg villig til å dekke utdanningen for meg, da den er relevant med tanke på jobben jeg utfører i dag. Valget stod mellom Oslo og Trondheim. Begge disse stedene tilbyr utdanning innen arkiv, og er de utdanningsinstitusjonene som ligger nærmest hjembyen min. Siden jeg jobber 100%, har to små barn, hund og hus, måtte jeg velge et utdanningsløp som lot seg kombinere med dette. Valget falt på et deltidsstudium over 2 år (årsstudiet på 60 studiepoeng) i arkivvitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studiet er samlingsbasert med 4 samlinger per semester, som dermed lar seg kombinere med jobb. På Cochs pensjonat er det gode overnattingsmuligheter for de som kommer "langveisfra", med kun 5 minutters gangavstand til skolen.

 I løpet av de to årene jeg skal gå på Høgskolen i Oslo og Akershus skal jeg blant annet få teoretisk, metodisk og teknisk innsikt i hvorfor og hvordan arkiver blir skapt, organisert, bevart og brukt i både offentlig og privat virksomhet. På studiet er vi en sammensatt gruppe personer med ulik alder og erfaringsbakgrunn, fra de som har mange års erfaring til de uten yrkespraksis. I dag inneholder en rekke stillingsutlysninger krav om kompetanse med arkiv i fagkretsen, og en arkivfaglig utdanning er like aktuelt for de som allerede jobber med arkiv, til de som har et ønske om å begynne med det. Formell kompetanse blir viktigere, og vil kunne "åpne dører" til et praksisfelt med mange mulige arbeidsgivere for de som er på utkikk etter jobb.

Nye utfordringer

 For oss som jobber med arkiv, ser vi at vi hele tiden støter på nye og ulike problemstillinger. I et arkivdepot er for eksempel spørsmål knyttet til bevaring og kassasjon sentrale. "Hva skal vi bevare, og hva kan vi kassere?". Med arkivutdanningen vil en stå bedre rustet til å foreta slike bevarings- og kassasjonsvurderinger. Forespørsler om innsyn er et annet eksempel. "Skal det gis innsyn? Er det noe som skal eller bør unntas? Hvilken lovhjemmel har vi for å unnta det?". Dette har vært tema første året på studiet, hvor vi har gjennomgått viktige og aktuelle lover med henblikk på dette, som offentlighetsloven, forvaltningsloven, og personopplysningsloven. Vi har jobbet med ulike "innsyns-caser" i grupper, og diskutert problemstillinger og dilemma knyttet til regelverket.

Det er en eksplosiv produksjon av informasjon i samfunnet. Den skapes nå i hovedsak elektronisk, noe som bidrar til å endre arkivarens hverdag radikalt. Min umiddelbare tanke her, er at en arkivfaglig utdanning både kan nyttes i daglig jobb med ordning, gjenfinning og betjening av arkivene, og ha overføringsverdi i overgangen til en elektronisk verden. Jeg ser derfor frem til å lære mer og oppdatere meg på arkivfeltet de kommende semestrene ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

 

Se tidligere arkivarens hjørne