Taushetsbelagte opplysninger handler først og fremst om forhold knyttet til enkeltpersoner, men kan omhandle forretningshemmeligheter og saker av betydning for rikets sikkerhet. Det er derfor lovregulert hvem som har tilgang til disse.

Bemmelser om taushetsplikt i lovverket

I offentlighetsloven er det bestemmelse om at opplysninger som er taushetsbelagte etter andre lover, skal være unntatt fra offentlighet (§ 13). I forvaltningsloven er taushetspliktbestemmelsene samlet i en egen paragraf (§ 13), samt i Forskrift nr.1456 av 15.12.2006 (forvaltningslovforskriften).

Sperrefrister

Taushetsplikt faller normalt bort etter 60 år.
Taushetsplikt faller bort etter 100 år på opplysninger knyttet til adopsjon- og barnevernssaker.
Taushetsplikt kan falle bort etter 80 år i straffesaker og helsesaker. Men dette må i så fall vedtas av Riksarkivaren i hvert enkelt tilfelle.

Les mer om sperrefrister på hjemmesidene til Arkivverket.

Hvem kan få tilgang til taushetselagte opplysninger?

I all hovedsak er det to grupper: partsinnsyn og forskerinnsyn.

Partsinnsyn

Med få unntak får alle se de opplysninger som gjelder en selv, jf. forvaltningsloven § 13 a nr. 1, § 13 b nr. 1 og § 18 ff. Familiemedlemmer eller andre har ikke rett til partsinnsyn. Unntaket er hvis den kan forevises skriftlig fullmakt fra parten selv.
En person som har behov for å se taushetsbelagte opplysninger i en forvaltningssak for å kunne ivareta sine egne interesser i saken, vil også på visse betingelser kunne få se, eller til og med ha krav på å få se, taushetsbelagte opplysninger om andre personer. Denne adgangen til å gjøre seg kjent med dokumenter kan utøves gjennom fullmektig, for eksempel advokat.(Kilde: Arkivverket.)

Hvordan søke om partsinnsyn.

Forskerinnsyn

Taushetsbelagte opplysninger kan under gitte betingelser brukes for forskningsformål, jf. forvaltningsloven § 13 d.

I motsetning til det som gjelder for partsinnsyn, vil det i saker som gjelder innsyn for forskningsformål, aldri være slik at forskeren har krav på innsyn. Før det fattes vedtak om innsyn i taushetsbelagt materiale, må følgende forhold vurderes:

  • om det dreier seg om forskning i vanlig forstand av ordet, med de føringer som ligger i forarbeider til forvaltningsloven med forskrifter
  • om den forskningsmessige hensikten med bruken av materialet tilsier at det kan gis innsyn
  • om den som søker slikt innsyn, har faglig kompetanse til å fullføre et forskningsprosjekt. Hovedkravet er at man må inneha en vitenskapelig stilling innen relevant fagfelt, eller være viderekommen student under veiledning av person i vitenskapelig stilling. Dette betyr for eksempel at vanlig journalistisk virksomhet ikke gir grunnlag for innsyn
  • om det kan være til uforholdsmessig ulempe for andre interesser dersom det gis adgang. Vil det kunne være en påkjenning for dem det gjelder om de får kjennskap til at forskeren har fått se slike opplysninger om dem? (Kilde: Arkivverket)

Hvordan søke om forskerinnsyn.