Taushetsbelagte opplysninger handler først og fremst om forhold knyttet til enkeltpersoner, men kan omhandle forretningshemmeligheter og saker av betydning for rikets sikkerhet. Det er derfor lovregulert hvem som har tilgang til disse.

Bemmelser om taushetsplikt i lovverket

I offentlighetsloven er det bestemmelse om at opplysninger som er taushetsbelagte etter andre lover, skal være unntatt fra offentlighet (§ 13). I forvaltningsloven er taushetspliktbestemmelsene samlet i en egen paragraf (§ 13), samt i Forskrift nr.1456 av 15.12.2006 (forvaltningslovforskriften).

Sperrefrister

Taushetsplikt faller normalt bort etter 60 år.
Taushetsplikt faller bort etter 100 år på opplysninger knyttet til adopsjon- og barnevernssaker.
Taushetsplikt kan falle bort etter 80 år i straffesaker og helsesaker. Men dette må i så fall vedtas av Riksarkivaren i hvert enkelt tilfelle.

Les mer om sperrefrister på hjemmesidene til Arkivverket.

Hvem kan få tilgang til taushetselagte opplysninger?

I all hovedsak er det to grupper: partsinnsyn og forskerinnsyn.

Partsinnsyn

Alle har i utgangspunktet rett til å få se opplysninger som gjelder en selv. Det finnes mange lovbestemmelser som ivaretar denne retten, bl.a. i forvaltningsloven.

Hovedregelen er at det bare er den som opplysningene gjelder som har rett til innsyn i opplysninger om seg selv. Andre personer, f.eks. barna til den opplysningene gjelder, har i utgangspunktet ikke en slik rett. Det er imidlertid adgang til å gi andre en slik rett - se nedenfor om adgangen til å gi fullmakt/samtykke.

I en del saker kan det finnes opplysninger om flere personer. Dersom man i en konkret sak får tilgang til personlige opplysninger om andre personer, må disse opplysningene brukes med varsomhet. Arkivverket vil gi informasjon om dette i forbindelse med behandlingen av den konkrete saken - se blant annet informasjon om taushetserklæringer nedenfor.

De ansatte i Arkivverket er offentlige tjenestemenn som er bundet av reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven. Det finnes imidlertid en rekke lover med spesialbestemmelser om hvem som kan få tilgang til opplysninger.

Dersom parten er død, kan andre personer i visse tilfeller gis adgang til innsyn. Adgang til innsyn må i så fall vurderes i hvert enkelt tilfelle opp mot spesialbestemmelser på det aktuelle rettsområdet.(Kilde: Arkivverket.)

Hvordan søke om partsinnsyn.

Last ned taushetserklæring privatperson.

Forskerinnsyn

Taushetsbelagte opplysninger kan under gitte betingelser brukes for forskningsformål, jf. forvaltningsloven § 13 d.

I motsetning til det som gjelder for partsinnsyn, vil det i saker som gjelder innsyn for forskningsformål, aldri være slik at forskeren har krav på innsyn. Før det fattes vedtak om innsyn i taushetsbelagt materiale, må følgende forhold vurderes:

  • om det dreier seg om forskning i vanlig forstand av ordet, med de føringer som ligger i forarbeider til forvaltningsloven 
  • med forskrifter
  • om den forskningsmessige hensikten med bruken av materialet tilsier at det kan gis innsyn
  • om den som søker slikt innsyn, har faglig kompetanse til å fullføre et forskningsprosjekt. Hovedkravet er at man må inneha en vitenskapelig stilling innen relevant fagfelt, eller være viderekommen student under veiledning av person i vitenskapelig stilling. Dette betyr for eksempel at vanlig journalistisk virksomhet ikke gir grunnlag for innsyn
  • om det kan være til uforholdsmessig ulempe for andre interesser dersom det gis adgang. Vil det kunne være en påkjenning for dem det gjelder om de får kjennskap til at forskeren har fått se slike opplysninger om dem? (Kilde: Arkivverket)

Hvordan søke om forskerinnsyn.

Last ned taushetserklæring forskere.