Bragianerne, på begynnelsen av 1900 tallet, var opptatt av viktig samfunns-spørsmål.   Dette framkommer av de fyldige referatsprotokollene som Loven påla å føre på hvert møte. Møtevirksomheten startet i september hvert år og varte til januar i det påfølgende år. Møtene var relativt hyppige, og her sto sentrale nasjonale samfunnsdebatter i sentrum. Slik som unionsoppløsningen, republikk kontra kongedømme, kvinnesak og kampen for allmenn stemmerett, militarisme, anarkisme og konfirmasjon. 

 Foreningen arbeidet for stemmerett for kvinner i Norge fra 1898 til 1913, da kvinner fikk full stemmerett på lik linje med menn. Etter dette fortsatte foreningen sin aktivitet som velgerforening for kvinner fram til 1938. Foto: Nasjonalbiblioteket. Foto: Flickr.

Det startet gjerne med at en bragianer, eller en utenfra, holdt et innledende foredrag, og så fulgte livlige debatter og menings utvekslinger som gjerne varte inntil 2-3 timer.  Så det generelle samfunnsengasjementet var det ikke noe i veien med. Referatene var fyldige og de gir et godt innblikk i hva som opptok gymnassamfunnet i det aktuelle tidsrommet. Kvinnesaken var for øvrig et stadig tilbakevendende diskusjonstema fram mot 1913 da allmenn stemmerett ble innført. Det er interessant å følge en gradvis endring i synet på kvinnen og dennes plass i samfunnet. Det var for øvrig det forbausende spredning i temaer som var oppe til debatt.  F.eks. forskjellen mellom mennesker og dyr, hvilke metaller menneskeheten først lærte seg å kjenne, typer av ovner som ble brukt opp gjennom tiden i norske hjem. Eller industriens betydning og utvikling i Norge.

Foruten mere samfunnspregede emner, hente det at medlemmer holdt foredrag om egne opplevelser. Som f.eks. da: Frøken Vogt i 1913 holdt foredrag om "hvorledes hun hadde hat det i et besøk på et fransk kloster i England. Hun gav os indsikt i klosterlivet og dets kjedsommelighet. For kjedelig maa det vel være naar mesteparten av dagen skal tilbringes i et kapel, og man ikke har lov til å snu seg i sengen om natten." [1]

Fra 1914 opptok naturlig nok krigen og dets følger mye oppmerksomhet. Ellers var det gjerne ulike former for underholdning på medlemsmøtene. Som dans, spilling, teater og høytlesning fra ulike forfattere.

I årene rundt 1917 var aktiviteten i foreningen relativt lav. Aktiviteten var knyttet til en relativt liten gruppe medlemmer. Fra 1920 derimot, tok aktiviteten seg opp igjen, mye takket være samfunnets daværende formann Haakon Thallaug[2] som allerede som gymnasiast utpreget seg som en glimrende foredragsholder. Viktige debattemaer på denne tiden var målsaken, Grønnlandssaken[3] og kvinnesaken.  Den direkte årsak til at kvinnesaken dukket opp igjen det semesteret var Per Sætre som tok til orde for å begrense kvinners adgang til Gymnaset.

I tillegg til det som kan kalles opplysende eller belærende foredrag, var det mange rene innledninger til diskusjon, og mange var politiske. Polariseringen blant elevene, fra det radikale venstre til det ytterste høyre. Og fram mot 1930 tallet var polariseringen sterkere enn noen gang. Som i samfunnet ellers. Utover på -30 tallet var det urolige tider i Europa. Preget av økonomiske vanskelige tider og fascistiske strømninger på frammarsj. I Tyskland overtok Hitler makten i 1933. Dette preget også det politiske bildet i Norge. Det ville være en overdrivelse å påstå at Brage i hovedsak ble en arena for politikk. I 1935 tok man allikevel konsekvensen av den økende politiske interessen og foretok en lovendring som tillot utenforstående å holde foredrag om politikk 2 ganger i året. Sovjet-Unionen, nazismen, Karl Marx og NS var oppe som temaer.

Året 1935 var ellers et aktivt år for Brage. Noe som i stor grad tilskrives Wilhelm Børs Lind[4], som var formann i tre skoleår. Gode bidragsytere var også Ole Skrefsrud og Henrik Weisser.  Den kjente Lillehamringen Odd Grythe[5] tok også aktivt del i Brage. I 1936 ble ledervervet ivaretatt av en kvinne, nemlig Irina Kauterpoff[6]. Den fjerde i fjerde i rekken siden starten i 1880.  

Fra 1938 og fram til krigen i 1940 ble betegnet som glansår for Brage. Først og fremst takket være Knut Ramberg[7], Hans Undset Svarstad[8] og Ole Henrik Moe[9]. Førstnevnte viste tidlig at han hadde gode evner både som debattant og skribent. Og i deres tid ble det sørget for at politikken kom enda mer i forgrunnen.  Interessen og frammøtet hadde aldri vært større. Gode foredragsholdere ble engasjert utenfra som Nansenskolens senere grunnlegger Anders Wyller og forfatteren Inge Krokan og oppdageren Thor Heyerdahl. Emnene for foredragene spredte seg fra den tid så berømte tsjekkiske vitenskapsmannen Thommas Masaryk, Rase og reaksjon og Jødedommen. Den kanskje beste diskusjonen kom i stand etter innledende foredrag om tsjekkeren Edvard Beneš, den gang Tsjekkias president og tidligere utenriksminister.

I denne perioden var også en aktiv periode for teatervirksomheten. Flere komedier ble satt opp. De mest populære var av Holberg og Wessel. Særlig gjaldt dette under perioden med Knut Ramberg og Anne Cath Schulerud (Vestly)[10]

Sist oppdatert 23.11.2016
Svein Amblie



Noter:

[1] Serie A. Møteprotokoller, arkivstykke 14.

[2] Sønn av den kjente juristen Axel og politikeren Axel Thallaug. Haakon ble født i 1903, og utdannet seg etter gymnastiden til jurist i 1928.Han spesialiserte seg på opphavsrett og åndsverkloven. I partnerskap med juristen Eilif Moe dannet de et eget advokatfirma Thallaug & Noe. På folkemunne gikk e under betegnelse Faderen, sønnen og ånden. Thallaug var aktiv underkrigen i den sivile motstanden. Eilif Moe ledet Landsvikoppgjøret i Gudbrandsdalen i 1946.

[3] Grønlandssaken. I 1921 erklærte Danmark at hele Grønland og farvannene rundt skulle være under dansk styrelse. Øst på Grønland hadde det vært norske fangstmenn. Etter hvert kjente nordmennene rettene sine krenket, og i 1931 gikk det så langt at nordmenn erklærte at deler av østkysten var norsk land. Det okkuperte området ble kalt «Eirik Raudes Land» Kilde: Wikipeia. 

[4] Vilhelm Børs Lind ble en Ivrig amatørfotograf. Var med på ishavsskipper Martin Pedersens siste ishavstur (1948), og har muligens tatt noen av bildene som ble stilt ut i Aalesunds Museum i 1984. Senere kontrollingeniør. Virkested Ålesund, Kilde Wikipedia

[5] Odd Horn Grythe (født 14. november 1918 på Lillehammer, død 7. februar 1995) var mangeårig kringkastingsmedarbeider. Han begynte i radio, men gikk etter hvert over til fjernsyn, hvor han blant annet ble kjent som skaper og programleder for serien Husker du i en årrekke. Han var sønn av handelsreisende og Ap-politiker John Grythe (1875-1930) og Gunhild Eriksen (1878–1958). Han var først gift med sceneinstruktør Kirsten Sørlie (f. 1926), men ekteskapet ble oppløst i 1958. I 1962 giftet han seg med programredaktør Ada Brita Haug (1934-2014), som var leder av Fjernsynets barne- og ungdomsavdeling 1980-1991. Han var far til blant andre skuespilleren Hilde Grythe (f. 1955), gift med fiolinisten Terje Tønnesen (f. 1955). Odd gjorde i gymnasdagene mye for teatervirksomheten på Lillehammer.

[6] Irina Kautepoff var Russisk flyktning. Hun og hennes familie kom med flyktningeskip fra Arkangelsk i 1920. Irina var bare 2 år da hun ankom interneringsleiren på Jørstadmoen i 1920. Hun bodde de første årene i Raabegården i Storgata 46, men flyttet seinere til fru Nygård Simensen i Storgata 39. Hun var opprinnelig fra fra Moren til Irina, Ekaterina måtte rømme da mannen Aleksander, som var marineingeniør og marinestasjonen i Arkangelsk, hadde ordnet flukt med skipet Kuzjma Mimin. Mannen var med i en frivillig marinestyrke. Senere fikk de opplyst at han hadde omkommet i den russiske borgerkrigen som pågikk fram til 1922, da den hvite arme ble nedkjempet. Kilde: Årbok 15, Fåberg historielag, 1995, side121-122: Artikkel, Russerne som ble gode Lillehamringer. Av Ivar Rønning.

[7] Knut Ramberg, født i Oslo 26. mars 1919. Sønn av handelsreisende Birger Ramberg (f.1891) og Borghild Magnussen (f. 1889.) Gift 1943 med Eva Dagny Ordner.  Studerte ved det filologiske fakultet 1939 - 1943. Deretter studieoppholds i USA 1954-55. Sjefsredaktør Gudbrandsdølen siden 1954. Hadde en rekke verv i lokalpolitikken og innen presseforeninger.

[8] Født 1919 - død 1978. Sønn av Sigrid Undseth og Anders Svarstad. Gift med Kristiane Neeraas Undseth Svarstad. Etter at de giftet seg i 1951 flyttet de til Bjerkebæk i 1951.

[9] Ole Henrik Lindeman Moe (født 11. januar 1920 på Lillehammer, død 29. juli 2013) pianist og kunsthistoriker. Moe studerte ved Sorbonne og ved Universitetet i Oslo inntil 1943, da han ble arrestert av de tyske okkupantene. Fra 1943 til 1945 satt han i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Han hadde magistergrad i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo, og hadde også studert kunsthistorie og musikk ved Columbia University og Princeton University i USA. I 1946 debuterte han som pianist. Fra 1966 til 1989 var han direktør ved Henie-Onstad Kunstsenter.

Moe ble i 1980 ridder 1. klasse av St. Olavs Orden. Han var kommandør av den franske Ordenen for kunst og litteratur. I 1995 fikk han Norsk kulturråds ærespris. Han var barnebarn av sogneprest Ole Moe, bror til arkeologen Anne Stine Ingstad og far til komponisten Ole-Henrik Moe.

[10] Anne-Catharina Vestly (født 15. februar 1920 på Rena, død 15. desember 2008 i Mjøndalen) ble barnebokforfatter og skuespiller. Hun er kjent for en lang rekke barnebøker utgitt fra 1953 til 2004. Bøkene er samlet i serier om ulike hovedpersoner: Ole Aleksander (1953–1958), Mormor og de åtte ungene (1957–1961), Lillebror og Knerten (1962–1974), Aurora (1966–1972), Guro (1975–1981), Kaos (1982–1987) og Ellen Andrea (1992–2004). Vestlys ektemann Johan Vestly (1923–1993) illustrerte bøkene inntil sin død; deretter illustrerte hun selv. Flere av Vestlys bøker er filmatisert, og Vestly spilte selv rollen som Mormor i de to filmene fra 1977 og 1979. (Wikipedia)