Etter krigen var det stor iver med å få brage i gang igjen.  På første åpningsmøte den 11. september fortalte rektor Thorstad om Brage, og slik det hadde vært før krigen. De første årene etter krigen var det stor oppslutning om Brage. På møtene var det gjerne opp mot 70 som deltok. Ved en anledning var frammøtet helt oppe i 95 stykker. Det ble etter hvert vanlig å legge møtene til sangsalen. En praksis som ble beholdt så lenge det var liv i samfunnet.

Høsten 1945 ble det holdt kåserier fra krigen. Tidligere bragianer Vilhelm Lind og gymnastikklærer Molberg Nilssen, distriktssjef for Milorg, fortalte om motstandsarbeidet under krigen. Andre temaer var Landssvikoppgjøret og straffene knyttet til disse.  Videre var kommunismen og om Norge nå trengte et forsvar. Etter som tida normaliserte seg, dalte også oppslutningen noe, og som tidligere gikk dette i bølgedaler.

Fra 1946, startet Brage med møtevirksomhet også i vårsemesteret. Dermed var aktiviteten i drift gjennom hele skoleåret. En skulle en tro at aktiviteten og oppslutningen ville bli større, men det ser ikke ut til å samsvare med virkeligheten. På bragemøtet 11. februar 1949 ble det protokollført et oppmøte på 10 stk. Dette førte til at møtet ble hevet etter få minutter. 


1950-tallet.

Skolen på 1950 tallet. Foto: Jubileumsbok Lillehammer videregående skole 150 år. Protokollene gir et godt bilde av et samfunn som var i endring. Allerede på 1950 tallet ser vi at jentene blir mere aktive deltagere i arbeidet. I 1951-52 kan navn som Anne Elligers, Randi Matre, Dagmar Brodkorb nevnes. De fikk i stand diskusjoner omkring emnet "Kvinnens absolutte likestilling med mannens".  Selv om tradisjonen med eksterne foredragsholdere ble beholdt viste elevene at det var mer selvstendige og aktive. Det politiske emner derimot, ser ut til å komme mer og mer i bakgrunnen.  Med tanke på hva som skjedde i samfunnet ellers, med optimisme framgang og et stabilt politisk styre. Et eksempel på eksterne tungvektere var i 1953 da professor i rettsvitenskap Johs B. Andenæs. Han holdt foredrag med tittelen "Fakta og hypoteser om ungdomskriminaliteten".  Andre som kan nevnes var misjonær Per Langseths skildring om livet i Belgisk Kongo. Lektor Tingelstad holdt et underholdene foredrag om Psykoanalyse.   Han var for øvrig en gjenganger som foredragsholder for Brage.

Teatervirksomheten hadde ligget nede under krigen, men ble nå forsøkt tatt opp igjen. Også på Brageballet ble det satt opp revy. På begynnelsen av 1950 tallet ble lystspillet "Den rene skjære sannhet" satt opp, som visstnok vakte stor begeistring. Den som tok på seg oppgaven som første leder etter krigen var Finn Hartmann. Opprinnelig Oslo- gutt, men kom til Lillehammer og tok artium her.  Hans etterfølger var Egil Rolstad. Senere mangeårig privatpraktiserende lege på Lillehammer.  Av alle de mange som hadde sin del av æren for at Brage kom i gang igjen kan nevnes Einar Krog Grimsgaard, Sven Lødrup, Audun Røberg og Jorunn Bjørnstad.

Etter å ha vært nede i en bølgedal, med lav aktivitet tok det seg opp igjen i 1950, med Lars Monrad Krohn som leder[1]. Han var formann i fire perioder på rad, og holdt selv en rekke kåserier og foredrag. Han la på mange måter grunnlaget for en ny tradisjon ved at elevene selv sto for foredrag, i stedet for å hente inn folk utenfra. Som eksempler på temaer kan nevnes: "Blir Jorden overbefolket?", "Atlantis, det forsvunnede kontinent", "Norges økonomi", "Ole Bull" og "Edvard Munch", for å nevne noen. Andre sentrale medlemmer i Brage på 50-tallet var Ove Bugge, Lars Westlie, Morten Paulsen, Håvard Rian og Mona Lie. 

 

Heftet "Gymnassamfunnet Brage 1881 - 1956, avsluttes med en kort omtale av festen ved 75-års jubileet: 

"Jubileet ble feiret den 21. desember 1956 med et i alle deler vellykket ball i Victoria Hotels festlokaler. Festtalen ble holdt av Håvard Rian, og skolens representant, lektor Thorstad, overrakte formannen en vakker adresse og en sølvslått formannsklubbe med inskripsjon. Klokken tolv ble Per Bjark, Ove Bugge og Håvard Rian slått til riddere av "Per ardua ad astra" av 2. klasse av Stormester Knut Ramberg."

Den vanlige praksis eller rutinen på møtene var at første del av møtet ble brukt til foredrag, med påfølgende diskusjon. Deretter fulgte pause med salg av brus og wienerbrød. Dersom det ikke var lagt opp til musikalske innslag utenfra, var det platespiller og dans som tok plassen fram til klokka 22.30. Da sa vaktmesteren stopp. 

I 1957 var det Per R. Bærøe[2] som ble valgt som leder. Han ble også hyppig brukt som innledende foredragsholder. Slutten av 1950 årene ser ut til å ha vært en aktiv periode med hyppige møter, bra frammøte og gode foredragsholdere. I mars 1958 fikk brage besøk av lektor og Dr. Phil. Helge Ytrehus[3], som den gang jobbet ved Nansenskolen. Temaet hans var Europeisk idehistorie. Han besøkte Brage ved flere anledninger og holdt foredrag om ulike tema som: Ungdommen i det gamle samfunn og vårt eget.

Andre eksempler på foredrag var Viggo Ullmann[4] (tidligere bragianer) og Gunnar Simensen Bue som innledet under temaet: Måtehold kontra totalavhold. Med påfølgende livlig diskusjon. I samme året, 1959, fortalte skiløperen Håkon Brusveen om sine mange skiopplevelser bla. a. i USA.

Etter en periode med Svend Strand som leder, tok Fåbergingen Erlend Rian[5] over ledervervet. Allerede året etter gikk vervet videre til Else Normann. I sin avskjedstale benyttet Rian å beklage seg over at han følte på at " den gode Brage-ånd syntes å ha forsvunnet."

[1] Født 14. juli 1933 i Oslo. Han er en norsk informatiker, kjent for å ha etablert en rekke norske IT-selskaper. Etter examen artium i 1952 studerte ved institutt for radioteknikk NTH. Han avla skolens første avhandling innen informatikk, da om magnetkjerneminne (1960). Han ble engasjert av Forsvarets forskningsinstitutt (1960–62), og virket ved Massachusetts Institute of Technology (1962–64). Senere etablerte han med Rolf Skår og Per Bjørge, firmaet Norsk Data (1967) der han var direktør 1967-72. Etter avgang fra Norsk Data (Oktober, 1972) hadde han et opphold ved Harvard (1973) før han etablerte Norsk Data Industri (senere Mycron) (1975) som han dirigerte 1975-82. Til sist startet han smartkort-selskapet NCNOR (1997–99). Kilde: Wikipedia.

[2] Per Bærøe utdannet seg til lege og praktiserte i Lillehammer. Han er en kunnskapsrik og ivrig lokalhistoriker som har skrevet bøker om Lillehammers historie. Bl. a. Herlig er staden, prægtig er gaden-". Fra Lillehammer 1827 til 1900. Utgivelsesår 2000. Samt flere artikler. 

[3] Helge Ytrehus, filosofilærar, rektor og samfunnsdebattant. ¨Han ble født 23. september 1917 i Trondheim og døde 1. juli 2001 på Lillehammer. Han tok examen artium ved Trondheim katedralskole i 1937, ble cand.mag. ved Universitetet i Oslo i 1945 og dr.philos. i 1957 på ei avhandling om rettene til individet i filosofien til Thomas Hill Green, en britisk filosof fra 1800-talet.Ytrehus var lærer ved Nansenskolen 1949–57, forskingsstipendiat ved Fridtjof Nansens Institutt på Lillehammer 1957–64, programsekretær i NRK 1964–65, lektor ved Lillehammer gymnas 1965–72 og rektor ved Akademiet i Rauland 1972–84. Hovedinteressen var idéhistorie og filosofi. Han underviste i fagene i mange år og laga NRKs første TV-program fra filosofihistorien. Kilde: Allkunne - levande leksikon. Jon Greppa.

[4] Kjent skikkelse og mangeårig praktiserende lege på Lillehammer. En periode var han sosiallege knyttet til Lillehammer kommune. Han var barnebarn av Johan Chr. Viggo Ullmann. Kjent pedagog og politiker for Venstre.  

[5] Erlend Rian (født 15. juni 1941 i Fåberg) er en norsk pressemann og politiker (H).

Han var disponent og ansvarlig redaktør Bladet Tromsø 1974–1980. Etter den politiske karrieren har han vært administrerende direktør i Destinasjon Tromsø 1996–2003 og daglig leder i Tromsø 2014 og Tromsø 2018. Han har tidligere vært nestleder i Norges Kommunalbanks styre 1987–1994 og styreleder i Luftfartsverket 1997–2002. Rian var ordfører i Tromsø 1980–1995 og 2. viseformann i Høyre 1986–1988. Han har også vært formann i Den Konservative Studenterforening i 1969 og fylkessekretær i Troms Høyre 1970–1974. I 1971 ble han ansatt som generalsekretær i Unge Høyre, men tiltrådte ikke. Han meldte seg ut av partiet i 2005, men meldte seg senere inn i igjen, og ble innvalgt i Tromsø bystyre i 2011. Rian har sammen med eksempelvis Arne Rettedal og Erling Norvik, representert en sosialliberal og pragmatisk tradisjon innenfor Høyre. Kilde: Wikipedia.