Eksempel på ilustrasjon i ARGUSVed gjenopplivningen av Brage i 1900, fikk også studentavisa nytt navn: Argus. Den skulle jevnlig komme ut så lenge foreningen var aktiv fram til ut på 1970 tallet. Riktignok under navnet Samfundstidende i perioden 1929 - 1934. Argus var fra starten av samfunnets talerør og ansikt utad. Det er en unik og morsom kilde som gjennom sine skriverier, artikler, dikt, omtaler, innlegg og illustrasjoner gir et unikt innblikk gymnassamfunnets virksomhet. De første årene bar preg av noen få skriveføre, men som var mer opptatt av dikt og små situasjonsbeskrivelser rundt dagliglivet, mer enn samfunnsbegivenheter, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette gjør dem ikke mindre interessante, da de gir oss et godt innblikk i dagliglivet og tankene omkring livet i sin alminnelighet. En skulle f.eks. forvente at unionsoppløsningen fikk bred spalteplass i Argus i 1905/1906, men det fikk den ikke utover debatten om republikk eller kongedømme.

Enkelte kritiserte da også dette i sine innlegg. M. Grindal[1] skriver i et innlegg i 1906 under overskriften. "Feil og mangler ved vor forening.":

"Argus er et organ for foreningen, men de stykker som er skrevet her, for i tiden og i aar, viser, at man delvis har misforstaaet avisens egentlige oppgave. Vi har omtrent bare vittige vers og andre mindre vittigheder. Det må være mere lyrik end der nu er.…. Lyrikken bør spille en større rolle blandt os. Saa har vi prosaen. …. Man skal frit kunne si sin mening om politik og således faa igang skriflige ordskifter."[2]Eksempel på dikt fra Argus. 1907

Et innlegg redaksjonen støttet opp om, uten at det ser ut til å endre på mye. For allerede på et medlemsmøte i oktober i 1905 ble det fattet vedtak om at: "Brage finder at der bør gives adgang til til polemik inden Argus's spalter inden måteholdets og sømmelighetens grenser"[3].

I årene som fulgte var innholdet i Argus og preget av at de som skrev var mer opptatt av å skrive karakteristikker om hverandre og deres daglige opplevelser innen skolen og Brage. Noen ganger ble det referert til møter og foredrag, andre ganger om tilstelninger i regi av Brage.

I 1929 skiftet Argus navn til Samfundstidene. Dette navnet beholdt man fram til 1936. Da kom Argus navnet tilbake. Samtidig som navnet ble endret gikk man over til maskinskrift med innslag av reklametegninger fra det lokale næringslivet.

Fra begynnelsen og fram til rundt 1950 besto Argus av protokoller. Ikke som trykte masseproduserte tidsskrifter. Dette begrenset selvsagt hvem som skrev artiklene og hvem som fikk tilgang til å lese. Det var med andre ord ikke et talerør for skolens elevmasser, men en protokoll for den aktive indre kjerne av bragianere. Selv om styret ved flere anledninger oppfordret flere til å bidra med artikler, forble det et skrive organ til glede og kritikk for den indre krets. Hver protokoll besto gjerne av flere årganger, så noe salg eller form for opplag var det ikke snakk om.

Eksempel på dikt med ilustrasjon 1903

Den store forandringen kom etter 1950. Da begynte Brage å komme ut som hefter, stensilert i et bestemt opplag og således tilgjengelig for et bredere publikum. Dette endret selvsagt også innholdet Det ble behov for en mer formalisert redaksjon med redaktør, ansvarlig for layout, herunder illustrasjoner og senere kom økonomiansvarlig og annonseansvarlig. Med andre ord det vi kaller en egen redaksjon. Dermed ble Argus en viktig inntektskilde for samfunnet, og redaksjonen ble oppnevnt av det til enhver tid sittende styret.  

Det faktum at Argus etter hvert ble et blad som ble lagt ut for salg førte til en gradvis endring av innholdet. De viktigste var: Økt profesjonalisering ved bruk av redaksjon. Bedre kvalitet på artikler og endring av innhold. Brage hadde i alle år lagt vekt på å framstå som et upolitisk elevsamfunn. Dette var nedfelt i lovene. Det betydde ikke at samfunnet var fri for politiske innlegg og debatt. Tidlig hadde man sluppet til politiske foredragsholdere, men hele tiden ble det lagt vekt på å at alle sider av politikken skulle slippe til. Det var ikke til å unngå at det oppsto politiske debatter. Allikevel ser det ut til at organisasjonen Brage som elevsamfunn forble upolitisk med medlemmer fra alle fløyer av politikken.

Når Argus ble et talerør utad startet det på 1960 tallet en heftig debatt om medlemsbladet også skulle slippe til politiske artikler. Mange så vel en fare for at Argus kunne bli misbrukt i den forstand at den sittende redaksjon skulle bruke det som et organ for sitt eget politiske syn.

Slutten av 1960 tallet og begynnelsen av 1970 tallet var en politisk aktiv tid i Norge, der ungdom var ivrige deltagere i den politiske debatten. Ungdom tok stilling og var aktivt med. Polariseringen blant ungdom gjorde at debatten til tider var deretter. Det var ikke til å unngå at dette også preget Argus og innholdet i artikler som ble skrevet. Allikevel viser protokollene at man klarte å beholde en form for politisk nøytralitet.  Der styrer og redaksjoner besto av folk fra alle politiske leire. Fra Unge høyre til AKP ML.  Ungdom som på fritida barket sammen i de mange pågående politiske debatter, klarte å jobbe sammen i skolesammenheng og i elevsamfunn som Brage. Dette kan tolkes som bevis på at denne typen elevorganisasjoner er et viktig bidrag med hensyn til å lære og respektere andres meninger og livssyn.

Sist oppdatert 24.11.2016
Svei Amblie

Eksempel fra tidsskriftet Samfundstidende 1929. Nå har skrivemaskinen overtatt og reklamen var en del av ilustrasjonene


Noter:

[1] Trolig er han identisk med Morten Grindal født i 1890 som bodde i Mejdelsgate med sine 3 brødre og ei søster. Malene, mora, var enke og levde på oppsparte midler som det het i folketellingen av 1910.

[2] Kilde: Arkivskaper Lillehammer videregående skole, Arkiv: Elevsafunnet Brage, serie X, Studentavis medlemsblad, stykke 3, side 10.

[3] Kilde: Møteprotokoll Brage. Serie A - møteprotokoller 905 - 1907. Arkivstykke 12.