Migrasjon er i sin grunnleggende betydning hendelser om enkeltindivider, som av ulike årsaker krysser landegrenser. I de vel 200 årene som denne artikkelen omhandler, har det satt sine spor i et mangfold av arkiver.
Arkivenes funksjoner har forandret seg gjennom historien. På 1800 tallet var arkivene i mye større grad et redskap for makthaverne, og slik sett en viktig del av maktgrunnlaget. Å dokumentere enkelthendelser ble gjort av hensyn til statens- og makthavernes egne interesser. Arkivene ble knyttet til administrative, rettslige og økonomiske interesser, og må ses i lys av den tids syn på hva som var viktig å dokumentere. Individets egne behov hadde liten relevans. Dette fikk innvirkning på hvilke opplysninger som ble dokumentert på individnivå, også med hensyn til migrasjon.


Dette endret seg over tid. På siste halvdel av 1900 tallet ble det økt fokus på individets rettigheter og behov. Dette må ses i lys av den demokratiske utviklingen. Offentlighetsprinsippet, slik vi kjenner det i dag, har modnet over en periode på mer enn 150 år. Først i 1967 og 1970 ble dette prinsippet nedfelt i lovverket i henholdsvis forvaltningsloven og offentlighetsloven. Dette har hatt stor innvirkning på hva som har blitt arkivert vedrørende enkeltindivider, også med hensyn til deres rettigheter i forhold til innsyn og bruk av arkiver.
Allerede tidlig på 1800 tallet ble det en gryende bevissthet om å betrakte arkivene som viktig historisk dokumentasjon. Ikke bare som en ressurs for statsmakten. Med andre ord kunne arkivene også ha en forskningsmessig egenverdi. Etableringen av Riksarkivet kan ses i lys av dette (Valderhaug, 2011, s. 27). Dermed var grunnlaget lagt for en mer mangfoldig og samlet bevaring av samfunnsdokumentasjon.


Arkiver fra kommunearkivInnføringen av det kommunale selvstyret gjennom Formannskapslovene av 1837, er et merkeår. Ikke bare for norsk administrasjonshistorie, men også fordi dette er begynnelsen på de kommunale arkivene. Arkiver som i dag gjenspeiler enkeltmenneskers og kommunens sosiale, økonomiske og kulturelle utvikling over en periode på om lag 175 år. Her er et rikt og omfattende kildemateriale som også omfatter viktige hendelser om lokalsamfunnets utvikling (Mykland og Masdalen, 1987, s. 7). Migrasjon har naturlig nok satt betydelige spor i disse arkivene.


Kommunearkivene har fram til nylig i liten grad vært gjenstand for historisk forskning, ganske enkelt fordi de ikke har vært tilgjengelige. Nå er disse i ferd med å kaste nytt lys over historieforskningen og vil i framtiden gi viktige bidrag i mange typer forskningsprosjekter. Når en vil se nærmere på migrasjon i Norge, kommer en ikke utenom bruken av disse arkivene. Når det gjelder krigsarkiver så finnes disse i stor grad i arkivverkets arkiver, men også i kommunearkivene. Mye materiale finnes også i institusjoner som oppbevarer privatarkiver. Når det gjelder den delen av krigshistorien som jeg har jobbet med, etterretningen under krigen i Hedmark og Oppland, oppbevares disse i privatarkivet Opplandsarkivet, avd. Maihaugen. Grunnen til dette er mer tilfeldig, slik som det ofte er.


Migrasjon er et mangesidig og stort tema, der vinkling og tidsepoke vil være førende for hvilke kilder man søker og hvor de finnes. Det være seg statlige, kommunale og private arkiver. Hvordan migrasjon er dokumentert i disse arkivene skal jeg vise ved eksempler underveis.