Kommunearkivene

Sporene i kommunearkivene etter norsk migrasjon på 1800-tallet finnes i ulike kilder.
Skattelister viser skatt på hver gård og hvem som bodde der. Når folk klagde på skatten, ble det ført forhandlingsbøker der det dokumenteres f.eks. årsak til hvorfor de ikke kunne betale eller hvorfor de klagde. Restanselister viser at folk har flyttet eller utvandret.

Fattigstyreprotokoll fra Lesja kommune. Foto: fylkesarkivet
I fattigstyreprotokollene finnes det nedtegnelser om enkeltpersoner. I visse tilfeller ble det gitt økonomisk bistand til å emigrere til Amerika. Dette er gjerne omtalt i formannskapsprotokollene. Registerprotokoller over inn- og utflyttinger er en annen kilde. Salg av bruk og annen korrespondanse dokumenterer også flyttebevegelser.

En viktig kilde om enkeltpersoner er de såkalte hjemstavnsprotokollene eller hjemstavnsregistrene. I forbindelse med tildeling av fattigunderstøttelse, ble det foretatt hjemstavnsforhør av fattigklienter ved førstegangs understøttelse. Disse registreringene gjorde det mulig å følge mennesker fra vugge til grav (Oslo byarkiv: Tidsskriftet Tobias 1997/4. Leif Thingsrud).


Kommunene hadde sporadisk egne folketellinger på 1800 tallet. Hyppigheten varierte fra kommune til kommune. Disse finnes gjerne fra midt på 1800 tallet og utover. I 1905 kom loven om kommunale folketellinger. Noen kommuner hadde årlige oppdaterte tellinger. I tillegg fantes det gjerne egne registerkort på enkeltpersoner. I disse arkivene finnes også egne protokoller om inn og utflyttinger. Her fantes opplysninger om fødested, alder, sivilstand m.m.. Disse tellingene er nyttige mht. informasjon om migrasjon. I 1942 ble det opprettet egne folkeregistre i alle landets kommuner (Mykland, Masdalen, 1987, s. 50).


Skolen førte egne dagbøker med navn på elev og foresatte. Anmerkninger er interessante, og her kan en også finne opplysninger om utvandring.


Arbeidsformidling var også en kommunal oppgave der vi tidlig kan finne spor av arbeidsinnvandring. De første kommunale arbeidsformidlingskontorene ble opprettet omkring 1900. Også det å motta arbeidsledighetsstøtte ble etter hvert en kommunal ytelse, så fremt en registrerte seg som arbeidssøker.


Arkivverkets arkiver.

Utvandringen til Amerika ses ofte i sammenheng med slektsgransking, som er blitt en stor lidenskap blant mange privatpersoner. Dette gjør sitt til at det finnes mye god og lettlest litteratur som omtaler bruk av kilder, spesielt de tradisjonelle statlige kilder. Det er mange nyttige opplysninger i slektsbøker, biografiske artikler og lokalhistoriske tidsskrifter. En sentral og viktig kilde er de såkalte emigrantprotokollene (Arkivverket, Digitalarkivet. Se internettadresse under referanser). Det var opprinnelig lister som ble oppbevart i den kommunen som avreisen fant sted. Det enkelte skip hadde også skipslister med nedtegnelser over hver enkelt passasjer.


De statlige arkivkildene er mange, og de dekker ikke bare utvandring, men migrasjon generelt. Her kan nevnes: kirkebøker og folketellinger. Skifteprotokoller. Når arv skulle fordeles etter døde personer, ble familie- og slektskapsforhold klarlagt og nedtegnet.

Politiets og lensmennenes flytteprotokoller ble benyttet fra 1900 og framover. Disse ble benyttet fram til 1924 da folkeregistrene overtok. Her finnes opplysninger om navn, alder, fødested og yrke, hvor man kom fra og hvor man flyttet til.


Skattemanntallet er et stort materiale som gir mange personopplysninger om folk i byer og på landet. Matriklene omhandler bondesamfunnet i eldre tid. Magistratarkivene belyser innbyggerne i byene (Stoa og Sandberg, 1992 s. 10-20 og s. 146). Noen av de kilder som her er nevnt finnes nå digitalt tilgjengelig på nettet under Digitalarkivet, som ligger under Arkivverket sine internettsider. Statistisk sentralbyrå (SSB) sitter inne med statistisk materiale som går tilbake til 1860 tallet. SSB utgir statistikk på en lang rekke områder der økonomi, befolkning, levekår og arbeidsmarked er av de est sentrale. Folketellingene lå inn under SSB fram til 1991, da det ble lagt under skattedirektoratet. SSB har en egen forskningsavdeling som har bidratt med viktig forskning på migrasjon i ulike sammenhenger.


Private arkiver

En viktig kilde til emigrasjonen til Amerika er Amerikabrev og andre skriftlige beretninger. Disse oppbevares i ulike privatarkiver og blant historielag. Historielagene, sammen med flere museer oppbevarer også fotoarkiver, film, lydarkiver, emigrantlister. Sammen utgjør dette detaljerte nedtegnelser om utvandringen til Amerika.


Det siste som skal nevnes, er de mange bedriftsarkivene som inneholder viktig personinformasjon knyttet til migrasjon. Mange tradisjonsrike bedrifter er fortsatt i full virksomhet, men arkivverket og privatarkiver knyttet til ulike museer også arkivinstitusjoner sitter og på mye materiale som kan kaste lys over dette temaet. Men mye er gått tapt på grunn av manglende ressurser og bevissthet omkring vikti