Kommunalt arkivmateriale

Kommunearkivene er rike på spor fra de tyske styresmaktene. Nyordning og førerprinsippet ble innført her som i resten av den offentlige forvaltningen. Kommunearkivene gjenspeiler i stor grad dagliglivet under krigen, som intern flytting og flyttemønstre. Men de dokumenterer også fangeleirer og fangetransporter, bruk av fanger og tvangsarbeid på veier og kommunale byggeoppdrag og vedlikehold av disse. Nye byggeprosjekter innen infrastruktur og kommunikasjon med utlandet kan spores i ulike kilder. Skal en jobbe med primærkilder som omhandler krigshistorie på et mer generelt grunnlag, kommer en ikke utenom de kommunale arkivene.


Det finnes få spor om selve etterretningsarbeidet i de kommunale arkivene. Men på den annen side var det mange blant de kommunalt ansatte som bidro med etterretninger som var av til dels høy viktighet. Slike etterretninger var blant annet tekniske tegninger over ulike typer anlegg og bygg, infrastruktur og planer som krevde prosjektering. Antall krigsfanger i ulike fangeleirer ble nøye nedtegnet. Likeledes tyske tropper og troppebevegelser.


Arkivverkets arkiver

Som i kommunearkivene gjenspeiles okkupasjonstiden i hele embetsverket på alle plan. Migrasjon og normale innenlandske folkeforflytninger er dokumentert i de tradisjonelle kilder. Protokoller over inn- og utflyttede finnes i arkivene etter politi/lensmenn eller folkeregistre.
Når det gjelder dokumentasjon av krigen knyttet til fanger i Norge, minoriteter og deres skjebne, norsker flyktninger, norske i utenlandske fangeleirer og tvangsarbeid, så finnes disse med få unntak i arkivverket, Riksarkivet og de regionale statsarkivene. Det samme gjelder alt knyttet til militær virksomhet. Men viktige kilder oppbevares også i privatarkiver på ulike nivå, ofte knyttet til museumssektoren. Eksempler på sentrale museer er: Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, Norges Hjemmefrontmuseum og en rekke regionale museer som inngår i det statlige forsvaret.