En epoke går mot slutten 

Etter 1896 ble det Banken ved kirka og skoletorget som overtok som byens nye storstue. At storhetstiden som forsamlingslokale og skjenkestue etter hvert skulle avta, skyldtes også andre faktorer. Rundt 1880 gikk Listad konkurs og døde i 1881. Elisabeth giftet seg imidlertid på nytt med Martin Eriksen og sammen holdt de det gående fram til Eriksen gikk konkurs og døde i 1904. Etter dette jobbet Elisabeth en periode som kokke på Jørstadmoen før hun døde i 1908.

 

Overgangen til 1900 var slutten på epoken som byens mest kjente skjenkested, forsamlingslokale og festlokale for den tradisjonsrike bygningen ved hjørnet Storgata/Elvegata. Festsalen i andre etasje ble brukt ved spesielle anledninger og kulturelle aktiviteter, men første etasje ble omgjort til forretningslokale. Søstrene Else og Oline Høstmælingen drev forretning der. Skjenkedisken ble byttet ut med en lang skinnende hvit disk og drikkevarene erstattet med konfeksjonsvarer og stoffer. Gården ble nå kjent under navnet Høstmælingsgården. Oline giftet seg med Harald Simen Skjønsberg fra Lunke i Øyer. Det var Skjønsberg som sto som eier av gården, men de fleste kjenner den som Høstmælingsgården.

 

Leif Hårseth sin forretning slik den så ut på 1970 tallet. Foto: Lillehammer kommuneOline og Else drev forretningen sammen under navnet O & E Høstmælingen. Oline ble enke i 1947, men de to holdt det gående inntil Leif Hårseth overtok drifta av forretningen på 1960 tallet. Leif hadde vært knyttet til forretningen siden 1950, først som visergutt og senere som ekspeditør. Da han overtok drifta, trakk Oline seg tilbake og bodde i andre etasje der deler av den gamle Listadsalen var gjort om til leilighet. Hun levde helt fram til 1976. Leif ville gjerne kjøpe hele forretningen, men Oline var lite interessert i å selge arvesølvet som hun betegnet den. [1] Resten av Listadgården ble brukt dels som kåpelager, og i en periode ble det drevet systue der.

 



[1] Samtale med Leif Hårseth, 12.02.2017