Forsamlings- og debattlokale

Christopher Bruun. Foto: Josephine Grundseth LillehammerFra slutten av 1860-tallet var Fåberg og Lillehammer et midtpunkt for foreningsliv, kulturelle aktiviteter og politiske debatter. Det førte til debatter i lokalpressa og debattmøter med stor oppslutning fra lokalbefolkningen.  Trond Feiring skriver i boka om Fåbergs og Lillehammers historie bind 2[1] at det fra 1860 og utover på 1870-tallet gikk en foreningsbølge over landet. Ulike typer foreninger så dagens lys som Bondevenneforeninger, misjonsforeninger, skytterlag, idrettslag og mange flere. Samtidig var det en økende tendens til at folk kom sammen og diskuterte mer politiserte temaer. I Lillehammer ser vi tendensen til møteaktivitet med kulturelle og politiske innslag tidlig. Og som Feiring påpeker fantes kilden i Gausdal, nærmere bestemt folkehøyskolen på Vonheim. Folkehøyskolen må ses på som motstykke til den tradisjonelle embedsmannskulturen. Folkehøyskolen, med sin frisinnede humanistiske kristendom ga den næring til den politiske venstrebevegelsen.  Den sentrale ideologen var Christopher Bruun, som ei tid bodde i "Smørøskja" på Lillehammer. Samme året som Vonheim åpnet i 1875 flyttet Bjørnstjerne Bjørnson til Aulestad.Forsamlings- og festlokaleonheim. Bilde: Gausdal historielag sin fotosamling

Vonheim og Aulestad skulle bli de store pådriverne i de mange folkemøtene som veldig ofte ble holdt på Listadsalen fra 1870 og framover til århundreskiftet. Kjente kulturpersonligheter og et blomstrende foreningsliv og kulturliv sto i sentrum.

 



[1] Trond Feiring 2004. Fåberg og Lillehammers historie bind 2. Byen og bygda. Materiell vekst og kulturell blomstring. Thorsrud forlag, side 278.