Mjøsjaktene

"Løven", den siste Mjøsjakta, ble hugget opp i Totenvika i 1958. "Løven" hadde da trafikkert Mjøsa i nesten 100 år (Fotograf: ukjent, (c) Mjøsmuseet, R.84-059-01)Samtidig med utviklingen av dampbåtene ble det utviklet en ny båttype, de såkalte Mjøsjaktene. Disse ble bygget ved Mjøsa i perioden 1860-1914. Jaktene var store klinkebygde seilbåter med gaffelrigg og en lengde på mellom 15-20 meter. Starten på jaktetrafikken ser ut til å være frakt av ved fra Totenvika til Hamar. Etter hvert ble det også seiling for bl.a. brenneriene og teglverkene. Jaktene var et suplement til dampbåtene og fraktet hovedsaklig teglstein, poteter, grus, ved, sprit og materialer til husbygging i byene, varer som ble for kostbare å sende med de rutegående båtene. Rundt 1900 var det omtrent 20-25 jakter i trafikk på Mjøsa, de fleste med tilhørighet i Totenvika.

I perioden 1905 - 1910 ble det satt inn ensylindrede glødehodemotorer i jaktene, riggen ble forkortet og etterhvert ble det bygget styrehus og montert lastebom.

Jakten var billig i drift, og kombinert med småbruk og tømmerhogst om vinteren ga den en god inntekt for mange.

På slutten av 1930-årene ble lastebilen en merkbar konkurrent for Mjøsjaktene. Bensinrasjoneringen under 2. verdenskrig ga imidlertid en kort oppgangstid før jaktene raskt ble tatt ut av drift etter krigen.

"Løven", den siste Mjøsjakten, ble hugget opp i Totenvika i 1958, etter å ha seilt på Mjøsa i nesten 100 år. Storhetstiden for mjøsjaktene var fra ca. 1880 til 1930.

Her kan du lese mer om dampbåtene som har gått på Mjøsa.

Her finner du kilder og litteratur brukt i denne artikkelen.