Skysstrafikk på Hadeland

Skysstasjonene og skiftestedene ble ofte flyttet fra gård til gård og gikk i perioder på omgang mellom de største gårdene. Derfor kan det være vanskelig å si hvilke gårder som har vært stasjoner eller skiftesteder til ulike tider. Noen opplysninger har vi likevel. Fra lovverket har vi kunnskap om hvilke avstander som var tillatt mellom skiftesteder og overnattingssteder osv, og disse lå langs hovedferdselsårene. Med bakgrunn i dette kan vi klare å få et visst innblikk i hvilke gårder som har spilt en vesentlig rolle i skysstrafikken i gamle dager. I tillegg til gårdene som nevnes nedenfor er det flere som i kortere eller lengre perioder har vært stasjoner eller skiftesteder. På Hadeland var det fra gammelt av én hovedvei; den gamle kongeveien nordover fra Harestua over Kjølvegen til Toten. Noe senere fikk man også en vei sørover mot Jevnaker og til Ringerike.

I 1663 ble det lest opp en tilsvarende forordning på Hadeland hvor det ble fastsatt gjestgiveri på passende steder. Det ene var "under Kjølvegen i Augedal som Anders påbor", det neste var Hovland under Harestuskogen, mens det tredje var Vang i Jevnaker. Samtidig er det trolig at også Granavollen var gjestgiveri på dette tidspunktet. En spesifikasjon over gjestgiverier og ølkroer på Hadeland fra 1685 legger vekt på Harestua og Haakenstad i Jevnaker Prestgjeld og Granavollen, Augedal og Teiterud (se Toten) i Grans Prestegjeld. Christopher Hammer nevner i tilegg Røken (i Gran) og Moe (i Jevnaker) i sin sognebeskrivelse fra 1780-årene.

Jevnaker

Fra gården Vang i Jevnaker. (Tegnet i 1838 av A. Mayer, (c)Randsfjordmuseene, HF1985/54:16)I det som i dag er Jevnaker kommune var det skyssted på gården Vang. Vang var gjestgiveri fra gammelt av og trolig har skysskiftet ligget til denne gården like lenge.

30. sept 1799 fikk Amund Halvorsen kongelig bevilling til å holde gjestgiveri på Vang i Jevnaker. 31. desember 1805 ble bevillingen overført til Stephen Halvorsen på Vang, og 13. februar 1821 fikk Tobias Hansen bevillingen til å drive gjestgiveriet.

I Jevnaker kjenner vi til en sak i 1660 da Christen Løken, Knut Bolken og Engebret Gunstad ble dømt til å bøte 13 riksdaler fordi de ikke hadde skysset futen inn til Christiania med regnskapet, etter at de var blitt lovlig tilsagt av skysskafferen. Slike saker tyder på at det var motstand blant almuen til å gjennomføre sin skyssplikt. En annen sak som vitner om det samme ble tatt opp på tinget på Bjellum i 1755. Enken Gjertrud Torgersdatter Wang hadde innstevnet beboerne av "... Bratvold, Hensrud og Qvelsrud, Hans Pedersen, Christen Tostensen, Erich Gulbrandsen og Lars Larsen fordi de er gjenstridige og motvillige til å skydse for penge når de blir tilsagt, skjønt de er underlagt gjestgivergården Wang til pengeskyds. De innstevnte var tilstede og nektet aldeles å ha været uvillige til å skydse når det tilfaldt dem. Hvis Gjertrud Wang ville påstå at de skulle skydse mer måtte hun vise forordning derfor. De innstevnte vidner forklarte at Gjertrud Wang forskjellige gange hadde sendt bud til de innstevnte efter hester men der var ingen kommet."

På neste ting noen månder senere ble følgende dom avsagt: "Det er klart erfaret at de innstevnte har nektet å skydse når de er tilsagt, men efter deres eget utsagn har de kun nektet når det ikke har tilfalt dem, og sagt at de for eftertiden vil skydse således som forordningen foreskriver. Efter vicestadtholder baron Kaages resolution av 1719 ang. skydsen skal der brukes en forsvarlig omgang og den omgang som forhen har været brukt er at de tour a tour har skydset hver sin uke. Kjennes for rett: De innstevnte bør efter nevnte resolution bøte til sognets fattigkasse 2 rd. hver samt betale 1 rd. hver til citantinnen i omk."

I tillegg til saker angående plikten til å skysse er det særlig saker angående servering av øl som er oppe i rettsvesenet i forbindelse med disse skysstedene. I 1684 blir Olle Haakenstuen og Gutorm Sløvigen stevnet angående ulovlig øltapping hos gjestgiver Pouell Jenssen Vang. Da de innstevnede ikke møtte opp måtte de bøte til kongen.

At mange gjestgivere ikke tjente stort på å holde en slik overnattingstjeneste for de reisende ser vi ut fra motstanden mot å betale en ekstraskatt kalt "prinsessestyr".

Da den nye hovedveien gjennom Jevnaker, over Hadeland og videre langs Randsfjorden stod ferdig fortsatte Vang å være skyss- og overnattingssted. Fra Vang ble det skysset til Granavollen, Augedal og til Smedshammer.

Ola Felberg med hesteskyss utenfor skysstasjonen på Nesbakken, Jevnaker ca 1913-14 (Fotograf: ukjent, (c)Randsfjordmuseene, HF1985/54:19)Mot midten av 1800-tallet fant det sted mange omlegginger i skyss-stellet. I 1839 kom det forslag om å opprette fast skysstasjon på Vang, men formannskapet i Jevnaker sa nei. I stedet ble det opprettet fast skysstasjon ved det som kalles Hadelands Vassbund i 1856. Denne stasjonen lå på Hadeland Glassverk den første tiden. Glassverket tar på seg denne oppgaven mot å få bevilling til også å drive landhandlerivirksomhet. Dette var den første faste skysstasjonen i Jevnaker Prestegjeld. Etter om lag 10 år sier stasjonsholderen ved glassverket opp kontrakten fra 1856. Stasjonen flyttes da sannsynligvis til Nesbakken hvor den blir værende fram mot slutten av 1920-tallet. Stasjonen på Nesbakken skysset med hest fram til ca 1920 før bilen tok over de siste 10 årene av driften ved skysstasjonen her. På begynnelsen av 1900-tallet pliktet innehaveren av skysstasjonen på Nesbakken å ha to faste hester, samt én i reserve. Fra Nesbakken ble det skysset til Grymyr, Sand i Lunner, Hønefoss, Lundgaard og til Augedalsbro. På turene til Grymyr og Augedal var det innlagt 30 minutters hviletid for hestene på Heierbråten da turen var nærmere 20 km lang. I tillegg hadde skysstasjonen på Nesbakken mye skyssing til og fra Glassverket, samt militære til Helgelandsmoen.

Lunner

I Lunner var det sydligste skysskiftet på Harestuen gård. Vi har ikke belegg for når skysskiftet her startet, men det holdt på fram til 1920 - årene. Den siste tiden var skysstasjonen mer å betrakte som drosjesentral. Harestuen nevnes i en liste over kroer og gjestgiverier i Jevnaker og Gran fra 1685, hvor det står " Harestuen - som Erich paaboer hr Ass. Anders Si... eiende ligger paa en schoug og schydseskifte 3,5 miill". Ut fra dette kan vi anta at skysstrafikken hadde skiftested her allerede da - og kanskje til og med tidligere. På Harestuen skyssanstalt var de pliktiget til å holde to faste hester samt én reservehest, og det var egen stall for hester fra andre stasjoner. Fra en skyssprotokoll fra årene 1916-1920 ser vi at mange prominente reisende har vært innom Harestuen og blitt skysset videre derifra. Blant annet ingeniører, dyrleger, distriksleger, grosserere, handelsreisende, lensmannen, sorenskriveren, advokater og flere.

Fra gården Sand, Lunner, med landhandleri og poståpneri (Fotograf:ukjent, (c)Randsfjordmuseene, HF2007/41:10)Nordover fra Harestuen var det en periode skifte ved Lundgård i Lunner (17km), og det har også vært skiftested på gården Sand ved Roa. Taksten fra Harestua til Lunner for 1 person med opptil 35 kg bagasje var kr 2,89,- og for to personer kr 4,34,-. Skysskaren hadde da plikt til å vente i inntil 2 timer for om mulig å få returskyss.

En gang før 1690 har det sannsynligvis vært skysskifte på Hovland og " Bjørn Hofueland har ved mundtlig varsel indstevnet en del av Jevnaker, fordi de ikke i mindelighet vilde betale han skysskafferlønn som han har tjent, før skydsferd blev ophævet".

I den samme listen over Gastgiber og Ølkroer fra 1685 som nevnt ovenfor, stå også Haakenstad nevnt som gjestgiveri og skysskiftested. "Haagenstad - Pouel paaboer er eb at hans Ko: Ma: Assignerede Ryttergaarder Hofuitquarter kaldis at vere Gastgibergaard... schydschifte samme sted tilfalden, mens den paaboende hafuer gandsche idet og Ringe til egit ophoed og huuisbehof, men ei nogen nødtøyltige traefamante for den Reisende at behamme der findis ei nogen at de omkring hørende som er goed for at vere gastgeber, formedelst deris armod og fattigdomb schylder." Vi kan nok regne med at skysstasjoner på gårder som ligger så tett som Hovland (som nevnes som gjestgivergård i 1663, og derfor sannsynlig skysskiftested) og Haakenstad ikke har vært i drift samtidig, men at funksjonen som skiftested har vært tillagt gårdene i ulike perioder.

I 1757 "...Innstevner Gjestgiverne Lars Haagenstad og Jens Wang Fogden til å høre vidnesbyrd om at gjestgiverstedene Haagenstad og Wang ikke kan tåle å erlegge noget i Princesinde-styr." Ut av dette kan vi lese at verken gjestgiveriet på Haakenstad eller på Vang kan ha kastet særlig mye av seg, og at de derfor ikke har noen midler til å betale en ekstra pålagt skatt, som Prinsessestyr i realiteten var.

26. november 1723 kan vi lese av tingboken at "Gjestgiver Hans K. Haachenstad innstevnet Jens Bilet, Hans Rundele, Gudbrand Haneknæ og Gudbrand Huser fordi de holder ulovlig øltapperi, han som beskikket gjestgiver til skade". De lover å "herefter ikke holde eller uttappe øl for nogen, hvormed Hans K. Haachenstad var fornøyet".

Likevel ser vi bare noen dager senere (29. nov 1723) at Hans Knudsen Hagenstad innstevnet Jens Billett igjen for ulovlig øltapperi. Jens Billett hevdet han hadde fått tillatelse, noe Hagenstad nekter for. Jens Billett forteller om stor søkning av reisende og almue som drikker dag og natt hele uken igjennom. Etter dette hører vi ikke mer om denne saken.

I Lunner skal det også ha vært skiftested på gården Volla.

Gran

Parti fra Augedalsbro (Tegnet av A. Mayer, 1838, (c)Randsfjordmuseene, HF1985/54:18)I Gran var Granavollen, Augedal og Smedshammer gårder hvor det ble skiftet hester for de reisende. Skysstedet på Augedal var av de største skysstedene, og driften her går tilbake til før 1685 da gården nevnes som "Gastgebergaard".

"1685 Aagedal - Amund Engebretsen paaboer ligger til Grans Presteboel, haffuer effter hans ko: Ma: naadigste forordning for mange aar siden blefuen Anordnet at vere Gastgebergaard mend ...delst gaarden er Ringe i sig self og thiderne besuerlige, saa thuingiss De alle af Armod og fattigdomb, som kommer der at boe, og er icke goed for at schafe den Reisende Mand et Maaltid mad, men maa forlade gaarden igjen den ene efter den Anden og veldmulig de Miønnevoldg øltappere som forbemeldt, er meget Aarsagge dertil. Dissligste er Corporal under forrige Capitein Kierrulf Compagnie dragoner, ved naufn Halfour, som boer på Solberg, er Constant.. von Manche.. goedz, ligger strax ved Aaedahl.. Gaat folch at der holdis Ølsahl med uschickelighed, som med all Rette bør afschaffis, mens de militarische vil slet intet parere Civi Øfrighed udi noget her i Landet hvor vel de baade advaris, tilsiges og kendis domb ofuer, det kand dog intet helpe."

Heller ikke i Gran var det uvanlig med søksmål mot personer som ulovlig solgte både bennevin, øl og tobak. I 1722 innstevnte Anders Ougedal og Gregers Pedersen Grannevolden en rekke personer i bygda for å ha solgt øl og brennevin til reisende og til bygdens folk. En del innrømmet å ha solgt til reisende, men ikke til bygdens folk. "Ougedal og Grannevolden har rett til å tiltale dem som falholder øl og brennevin i Kongsveien til skade for deres lille næring og på grunn av den uskikkelighet som sådanne ølkipper avstedkommer. Av de innstevnte personer bøter Peder Korsvolden og Niels Trindtom hver 3 rd til de fattige i sognet, Aase Næs som har solgt øl til kirkefolkene om søndagen bøter 3 rd og Håcken Mjønnevolden 3 rd. De betaler dessuten hver 1 rd 2 ort i omk."

Skysskontrakt fra Augedalsbro skysstasjon (Statsarkivet Hamar, FYO-002 serie I)Baksiden av skysskontrakten fra Augedalsbro skysstasjon (Statsarkivet Hamar, FYO-002 serie I)

En lignende sak gjentok seg i 1750-årene da gjestgiverne Augedal og Eid innstevnet tre personer fordi de har holdt brennevin, tobakk og piper, noe som skulle være forbeholdt Augedal og Eid, og derfor gikk dere i næringen.

Også gården Teiterud på Eina (som den gang tilhørte Hadeland), langs veien over Høgkorset fra Brandbu til Toten var skyssted og gjestgiveri, selv om vi ut fra følgende sak kan anta at dette ikke var noen luksuriøs bedrift: 

"30. juli 1753
Gjestgiverne Anders Augedal og Ole Teiterud beklaget sig over at de av stedets foged blir krevet for Prinsessestyr av deres gjestgiveri og begjærte almuens bevidnelse om hvor få fremmede der reiser denne veien til Bergen og Toten. Almuen svarte at Augedal og Teiterud er to så slette gjest- at de langtfra har nogen fortjeneste, hvorav de kunde svare den påbudne Prinsessestyr, efterdi der er få eller ingen som reiser, og de har derfor mer bryderi og bekostning enn profitt." 

Granavoldem Gjæstgiveri ca 1925 (Fotograf: W. W. Sundby, (c)Randsfjordmuseene, HF2008/22:52)Ut fra dette kan vi lese at Granavollen har vært både skysskiftested og gjestgivergård i denne perioden. Tingbøkene  kan også gi oss indikasjoner på at ikke alle bønder var like villige til å gjennomføre sin skyssplikt.

"1. des 1806 Forhør ang Fogdens skyss.
Gjestgiver og skyss-skaffer Peder Tordsen Granevolden svarte på spørsmålet om hvorfor fogdens skyss uteblev ved hans avreise fra skattetinget her den 18. nov. at han ved Ole Oe hadde tilsagt Gulbrand Giøvig som skulde skysse med to hester for Giøvig og Tønderud. Ang. forsømmelse av skyss til Jevnakers sommerting 26. juni 1805 svarte Peder Granevolden at han ikke hadde fått ordre derom fra lensmannen. Ungt mannskap Tosten Larsen Nordre Hvattum var innsatt som skysskaffer på Granevolden, mens Peder Granevolden forretter selv etter akkord med ham."

Det nordligst skysskiftestedet i Gran skal ha vær på gården Smedshammer hvor det også var gjestgiveri. Gudbrand Johnsen Smedshammer fikk bevilling til å drive gjestgiveri i 1799, 1808, 1818, før Lars Gudbrand Smedshammer overtok bevillgning fra 1828. I folketellingen for 1865 er det Gulbrand Larsen som står oppført med yrke stationsholder, i tillegg til å være gårdbruker.

Her finner du litteratur og kilder til denne artikkelen.