Skysstrafikk i Land

Sand skysstasjon (Fotograf: ukjent, (c)Randsfjordmuseene, LMF1915) Det sørligste skysskiftestedet i Land var på Sand. Nordre og Søndre Sand byttet hvert tredje år på å være skysskiftested. I folketellingen fra 1900 kan vi lese at gårdbrukeren Nils Olsen Sand, på Søndre Sand også er Stationsholder. Fra Sand til Hov, som var neste skiftested nordover, var det 14 km.

I folketellingen fra 1865 kan vi se at også gården Bjørnerud har fungert som skysskiftested i en periode, da gårdbrukeren på denne gården også er oppført som stationsholder. Etter Hov og Bjørnerud var det gårdene Steensrud og Rødnes som var neste ordinære skysskiftesteder. I 1801 bodde skysskafferen Hans Østensen på Rødnes. Herfra gikk turen som oftest til Odnes.

På Tonvold vet vi at det var skysskiftested i perioden 1837-1854. I folketellingen fra 1801 ser vi imidlertid at det allerede da bodde en skysskaffer på gården, ved navn Svend Gundersen. I tillegg til å være skysskaffer var Svend også skredder. Fra Tonvold gikk det også en vei gjennom Snertingdal til Finni i Torpa og videre til Nøss i Biri.

Skudsmaalsbog fra Søndre Land 1897 (Randsfjordmuseene)Denne ”Skudsmaalsbogen” (en slags karakterbok) tilhørende skysskaren Munkelien fra Søndre Land er fra 1897. Her er det regler og forskrifter skysskaren måtte overholde, men vi finner også passasjerenes innførsler om hvordan de opplevde reisen. I følge bokens forside hadde Munkelien i 1897 lov til å ”tage Plads paa offentlig Vei eller Plads i Strækningen Saavel inden N Bergenhus som Christians Amt af Ruterne Odnæs – Lærdalsøren og Sørum – Lærdalsøren med sidelinier for at søge Erhverv ved Reisendes Skydsbefordring i disse Ruter”. På side 2-3 i denne kilden står det listet opp en del forpliktelser skysskaren måtte overholde hvis han ville beholde bevillingen til å drive personbefordring. Blant annet er bevillingshaveren forpliktet til å til enhver tid framvise sine hester og kjøretøy på spørsmål fra amtsdyrlegen eller politiet, samt benytte seg av ”voxne, duelige og ædruelige kudske” dersom han ikke selv kusker. De neste sidene i boken viser hvordan passasjerene har signert med sine navn, dato og til og fra sted. I siste rubrikk er det satt av plass for kommentarer. Der finner vi innførsler som: meget vel tilfreds, a very good driver og lignende. På side 8-9 ser vi at Munkelien også hadde prominente gjester som han skysset da innførselen her er foretatt av Greve Wedel, fra Wedelsborg i Danmark. Greven var ”Meget vel tilfreds”.

Forpliktelser i forbindelse med skyssbevillingen - fra skudsmaalsbogen (Randsfjordmuseene)Innførsel i skudsmaalsbogen (Randsfjordmuseene)Innførsel i skudsmaalsbogen (Randsfjordmuseene)

De neste stasjonene i retning Valdres var så Tomle eller Tomlevoll. Tomle var gjestgivergård på 16- og 1700-tallet inntil Tomlevoll overtok i 1793. Den gamle skysstasjonen på Tomle skal ha blitt revet tidlig på 1900-tallet. Gjestgiveriet hadde to etasjer mot tunet og tre mot veien, og det er svalganger langs huset i både først og andre etasje. I et av rommene i andre etasje var annenhver bjelke på veggen malt i forskjellige farger. 

Den gamle skysstasjonen på Tomlevoll. Bygningen til venstre var revet før 1890 (Fotograf: ukjent, (c)Randsfjordmuseene, LMF149)Det var omlegging av den bergenske hovedvei langs Etna i 1793 som gjorde at skysstedet ble flyttet fra Tomle til Tomlevoll. Tomlevoll ble utnevnt til gjestgiveri og skysskifte ved brev fra amtmannen 16. august 1793. Gårdene som pliktet å skysse fra Tomlevoll var Øvre Tomle, Gjuve, Endrerud, Dårud, Esbjug, Ulshus, Sørlien(Bjørnslien) og Knutslien. Allerede første året kom det klagesaker angående skyssingen fra Tomlevoll. Der var det flere som mente seg uriktig tilsagt, og derfor nektet å skysse. På Tomlevoll bodde i 1801 skysskafferen Mons Nielsen.

På Tomlevoll ble skysstasjon og gjestgivervirksomhet avløst av hotelldrift. En ny hotellbygning ble bygd i 1890. Det ble også etablert en flystripe på Tomlevoll, med tilhørende hangar og tårn. Fra Tomlevoll gikk veien videre til Bruflat i Etnedalen.

Den nye hotellbygningen på Tomlevoll (Fotograf: ukjent, (c)Randsfjordmuseene, LMF1418)En historie fra Tomlevoll i 1835 forteller om to tyskere med en svensk tjener som skulle ha skyss. Skysskafferen ordnet med en firhjulet vogn og bagasjen kom på en egen arbeidskjerre bak. Nå hadde det seg imidlertid sånn at svensken aller helst ville kuske hestene sjøl. Det syntes ikke skysskaren noe om, for svensken ville kjøre så fort som rå var. Det hele endte med at svensken og skysskaren havnet i slåsskamp og fikk både i stykkerrevede klær og en blåveis her og der. De reisende sendte siden inn en klage på denne skysskaren, men det ble ikke funnet grunn til å reise tiltale. Konflikt var klassisk; de reisende villle raskt fram og skysskaren på den andre siden var redd for at hestene skulle bli helt utmattet eller i verste fall skade seg i den ville farten.

Hvis man fra Tonvold / Dokka valgte å reise over Torpa manglet det heller ikke på steder hvor man kunne få byttet hester og få tak over hodet. Det var likevel i annen halvdel av 1800-tallet en stor nedgang i antallet skiftesteder. I 1860 kom det nye lover angående de økonomiske bidragene til skysstasjonene. Siden amtet gav tilskudd både til hestehold og antall kjørte kilometer ble dette en stor utgiftspost, og man forsøkte å redusere dette ved å legge ned en rekke skysstasjoner. Bant annet ble det bestemt at skysstasjonene i Torpa skulle legges ned. Det var Lunde (VT), Kold, Røste og Nørstelien i (NT). Skysstasjonen på Finden (Finni) fikk imidlertid leve noen år til, men i 1873 ville man også legge ned denne (Frøsaker hadde vært skysstasjon noen år). Finden ble imidlertid gjenopprettet som skysstasjon i 1901.

På Lunde ser vi allerede i et skifte fra 1666 at en av bygningene på gården ble kalt for sengestue. På denne tiden kan vi ganske sikkert anta at en slik bygning har fungerte som gjestestue. På Tomle er bygningen som kalles for sengestuen identisk med skysstasjonsbygningen. Gården Lunde bør derfor ha fylt et overnattingsbehov allerede midt på 1600-tallet.

Skysstransport fra Finni, Øst-Torpa. (Fotograf: R. Sollien, (c)Randsfjordmuseene, LMF004808)I Øst-Torpa, der veiene fra Dokka og Snertingdalen møtes ligger Finni-gårdene. I 1860-åra bodde Ole Haraldsen Finden på Sør-Finni med kone, 10 barn, tjenestejenter, guvernante og arbeidskarer. Fra Finni kunne man skaffe seg skyss til Austdal i Snertingdalen, Odnes i Land, Thomlevolden på Nordsinni eller Røste i Nord Torpa. Alle stedene var innenfor 20 km. Betalingen var 14 øre pr km om sommeren og 16 øre pr km om vinteren. Mens det var guttene som stod for skyssingen var det jentene som måtte ta seg av det praktiske når gjestene skulle overnatte på gården. Gjesterommene måtte fyres varme, vann måtte bæres, bord dekkes, mat varmes og serveres. I en gjestebok fra Finni kan vi se at det rett som det var var "fintfolk" innom gården. Sorenskrivere, kontorister, bokførere, veiinspektører, lensmenn osv. I 1920-årene ble skysstasjonen på Nordre Finni i Torpa avsluttet, som så mange andre steder på den tida.

Fra 1827 har vi følgende reiserute med skysskiftesteder i Land: Fra Smedshammer i Gran - Nordre Sand (bytter med Søndre Sand), Hoff, Steensrud (bytter med Rødnes), Tonvold , Thomlevold og så til Bruflat eller Finden. I 1907 får følgende skysstasjoner offentlige tilskudd: Sand og Hov i Søndre Land, Odnes i Fluberg, Dokka i Nordre Land, og Finden i Torpa.

Her finner du litteratur og kilder brukt i denne artikkelen.