Skysstrafikk i Valdres

Fra Tomlevoll / Tomle i Land kunne turen til Valdres gå via skysstasjonen i Bruflat, til Bøe og Strande i Nord-Aurdal, Reien i Slidre, og Øylau og Thune i Vang, for så å fortsette over Filefjellet og ut av vårt fylke. Vi har også bretninger om at det har vært skysskiftesteder på andre gårder i Valdres.

I arkivverkets samkatalog over skyssdagbøker finner vi hele 13 slike dagbøker fra Valdres: 

  • 7 fra Vang: 4 fra Skogstad i perioden mellom 1819-1903, 2 fra Nystua i periodene 1856-1867, 1896-1897, 1 fra Øylo som dekker årene 1877 - 1879.
  • 4 fra Øystre Slidre: 1 fra Beito 1892-93, 1 fra Jotunheimen hotell 1899-1901, 1 fra Rogne 1889 - 1892, 1 fra Skamestein 1891-1897.
  • 2 fra Nord Aurdal: 1 fra Strønd 1818-1826, 1 fra Fagerund 1877-1879.

I Etnedal fantes det én statsstøttet stasjon i Bruflat sokn. Hele Bruflat var ett skysslag, med skysstasjon på Bruflat siden tidlig på 1800-tallet. Fra begynnelsen av var det tilsagnsskyss, men i 1858 ble bøndene enige om å gå over til fast stasjon. 11. juli 1858 ble Johan Corneliussen tilbudt 38 spesidaler og 2 skilling mot at han skulle holde stasjon og hester. Summen var delt på skysslagets medlemmer ut fra gårdens størrelse. I tillegg gav staten årlig et tilskudd på 19 spesidaler og 1 skilling. Fra Bruflat skysstasjon ble det skysset til Bang i Sør-Aurdal, Frydenlund i Nord-Aurdal og til Tomlevoll i Nordre Land. I perioden 1. mai til 30. september pliktet stasjonen å stille med seks skysshester, samt tre reservehester innen én times avstand. Resten av året holdt det med fire skysshester, + reservehestene. Allerede etter ett år, i 1859, sier Corneliussen opp kontrakten på skysstasjonen. Det er ikke enkelt å få nye drivere. Corneliussen sier han kan fortsette om betingelsene og betalingen blir bedre, men dette vil ikke de andre bøndene i skysslaget. Etter hvert bestemte tre karer seg for å gå sammen om å drive skysstasjon - for 100 riksdaler. Skysstasjonen flyttes til Molandsven 6. februar 1860, men på grunn av utbyggingen av den nye veien over Tonsåsen ble stasjonen raskt flyttet til Gravadal. Etter få år utbygges dette stedet til sanatorium og stasjonen flyttes på nytt midt i 1870-årene, denne gangen til Sven hvor den blir værende ut århundret.

I 1859 nevnes også andre skysstasjoner i Sør-Aurdal tinglag. Det var blant annet stasjon på Kremmermoen fram til 1870-årene da Voll overtok. Rundt 1885 ble stasjonen igjen flyttet, denne gangen til Fjeldheim. På Garthus var det også skysstasjon og i 1864 ble denne flyttet til Tronhus. Stasjonen ble flyttet videre til Storsvee i slutten av 1860-årene for så å bli flyttet tilbake til Garthus i 1893. Sørum, lengst sør i Sør-Aurdal var også skysstasjonsgård på 1800-tallet. I 1870-årene skal det også ha blitt opprettet en skysstasjon mellom Storsvee og Sørum på gården Lindheie. Dokke vikarierte for denne gården fra 1882 og i fire år framover. Sørum fortsatte til rundt århundreskiftet.

I Hedal nevnes gården Iljumstad som skiftested i 1870.

Beveger vi oss oppover langs Begnaelva kommer vi inn i Nord-Aurdal. I sør var det skyssted på Frydenlund og videre på Fagernes hos Otto Stuve fra Biri. Stuve var kremmer (handelsmann) på Fagernes og tok på seg å drive skysstasjonen. Både handelsvirksomheten og skysstasjonen gikk så godt at stedet utviklet seg til det som i dag er tettstedet Fagernes. Det hadde også vært skysstasjon på Strand / Lillestrand og i noen få år i siste halvdel av 1800-tallet vikarierte Strand for Fagernes som skysstasjon igjen. I Nord-Aurdal var det også skysstasjon på Skrautvoll en kort periode midt i 1860-årene. Denne ble nedlagt da stasjonen Rogne i Øystre-Slidre ble opprettet. I Øystre - Slidre nevnes ellers følgende steder i forbindelse med skysskifter i 1859: Berger, Nordtorp og Veningstad. Det er usikkert hvorvidt disse var faste, organisere skysstasjoner, eller mer løst organiserte steder for hestebytte. Gårdene nevnes ikke lengre som en del av skyssvesenet midt i 1860-årene. Da opprettes imidlertid en fast stasjon på en Rogne-gård. Denne etableringen av en fast skysstasjon hang sammen med oppgradering av gjennomfartsåren fra bygdevei til hovedvei. Lengst nord i kommunen har det også vært en skysstasjon på gårdene Skammestein (1880), Beito (1882) og Kjøk (ca 1885).

I Vestre-Slidre tinglag var det i 2. halvdel av 1800-tallet to skysstasjoner samtidig, og begge lå langs Den bergenske hovedvei, en mot sør - en mot nord. Sør i Vestre-Slidre var det skyssted på Reie. Dette ble etter hvert flyttet til Hande og videre til Føssei. I nord var skysstedet i 1851 på Stee, så flyttet til Ølken, for så å bli flyttet tilbake til Stee i 1861/62 også videre til Løkji i 1880.

I Vang tinglag, langs Den bergenske hovedvei var det skysstasjon på gården Øylo gjennom hele 1800-tallet. Videre var det stasjon på Tune (som flyttet til Grindaheim Hotell), og på Kvame som flyttet til Skogstad og var der ut århundre, samt på Nystua som var i bruk gjennom hele 2. halvparten av 1800-tallet.  En skyssdagbok fra Nystua forteller oss om en misfornøyd reisende ved navn Adjunkt B. Jacobsen. Han skriver i rubrikken for merknader: "meget misfornøiet, blev av vertinden henvist til et ildelugtende Tjenerværelse og behandlet paa en paa stationen ualmindelig sjofel maade". Vertinnen forklarer at adjunkten var så uflidd og lusete at hun ikke turte å la han bo på gjesterommene, og flere av de andre gjestene på stasjonen støtter vertinnen i sin avgjørelse om å ikke slippe adjunkten til på gjesterommene.

Dette er ikke den eneste klagen vi finner i skyssdagbøkene. I 1863 kjørte Løytnant Wille fra Tune til Skogstad, og han krevde da å få kjøre i karjol, men ble nødt til å ta til takke med en kjerre, og han beskrev turen på følgende måte: "af saadan Beskaffenhed at saavel Ens person som Tøi lide derunder".

På Skogstad i Vang var det fast stasjon fra 1823. Skyssdagbøkene fra Skogstad kan fortelle litt om forholdene i skysstrafikken igjennom Valdres på 1800-tallet og hvordan denne trafikken utviklet seg. På Skogstad kan vi se av skyssdagbøkene at det for eksempel i 1821 var 52 personer som var innom stasjonen. De fleste av disse var i tjenestereiser, det vil si at de reiste i forbindelse med jobben sin, for eksempel militæret, statsadministrasjon eller kjøpmenn. Vi kan også se at det var langt flere som reiste sommerstid i forhold til på vintrene, da det for eksempel var 19 personer som var innom Skogstad mellom juli og september, mot bare åtte personer mellom oktober - desember.

Nesten 50 år senere, i 1896 var det langt flere reisende som var innom på Skogstad. Hele 570 personer skrev seg inn i skyssprotokollen det året. Mens det tidligere hadde vært en overvekt av tjenestereisende var det nå langt flere turister som reiste i Valdres. Selv om det var langt flere reisende i 1896 enn i 1821, var det fortsatt en tendens om at folk foretrakk å reise på sommerstid. I 1896 var det hele 415 reisende innom Skogstad mellom juli og september, mens det kun var 44 i månedene mellom oktober og desember.

 

Her finner du litteratur og kilder brukt i denne artikkelen.