Gjøvikbanen

Gjøvik Jernbanestasjon (Fotograf:E. O. Baggethun?, (c) Mjøsmuseet, R81-092-8)Gjøvikbanen, eller Nordbanen som den het i begynnelsen, var en av de 6 jernbanestrekningene som ble vedtatt av Stortinget i 1894, og den første som ble åpnet. Åpningen foregikk i to etapper, fram til Røykenvik i 1900 og hele veien til Gjøvik i 1902. Det var mye debatt om hvor en eventuell Nordbane skulle gå, men etter at Randsfjordbanen ble åpnet i 1868 ble økte presset for å få en jernbane igjennom Hadeland. Mange var likevel imot banen, da den ble ansett for å ville bli en konkurrent til Hovedbanen og Randsfjordbanen. Noen trodde også at det ville bli store problemer med snø på strekningen mellom Hadeland og Toten. Andre ønsket også bane videre fra Gjøvik til Lillehammer - men dette ble aldri en realitet og en jernbane på denne strekningen ble erstattet av bilvei.

Kongeligt Extratog Aabningstog (Norsk Jernbanemuseum)Anleggsarbeidet startet i november 1895, med byggingen av Gruatunellen. Det første året var det 200 menn som arbeidet med byggingen av Gjøvikbanen. Fire år senere, i 1898, var det hele 1100 menn som arbeidet med anlegget, og i 1900 hadde antallet økt til 1450. I gjennomsnitt tjente disse arbeiderne 3,99 kr pr dag. Alt i alt kostet byggingen av Gjøvikbanen hele 11,26 millioner kroner. Banen strekker seg igjennom 10 kommuner, har 6 tunneler og 16 bruer. Kutjern er banens høyeste punkt med 494 meter over havet.

Banen fraktet både gods og passasjerer og driftsåret 1904-05 var det hele 329 973 passasjerer med Gjøvikbanen og over 130 000 tonn gods ble fraktet på den samme strekningen. I dag er det helst pendlere som bruker banen, og banen har over én million reisende hvert år, dersom man regner med den sydligste delen av banen, den delen som ikke inngår i Oppland Fylke. I dag er Gjøvikbanen den første og eneste jernbane i Norge som er drevet på anbud. I forbindelse med overføringen til anbudsdrevet jernbane ble det i 2006 lagt ned 6 stasjoner langs Gjøvikbanen.

Under har vi en togtabell fra Gjøvikbanen fra 1907 og en fra 1985. Hvis vi sammenligner disse to kildene ser vi at toget i 1907 brukte over fire timer fra Oslo (Kristiania) til Gjøvik. I 1985 er tidsbruken bortimot halvert, og toget bruker rundt to timer og ett kvarter på den samme strekningen.

Tabell for Gjøvikbanen 1907 (Norsk Jernbanemuseum)Tabell for Gjøvikbanen 1985 (Valdresmusea)

Bildegalleri

Gjøvikbanen

View Gjøvikbanen in a larger map

Her finner du litteratur og kilder brukt i denne artikkelen.