Raumabanen

Jora bru (Fotograf: Dagmar Buen © Fylkesarkivet i Oppland)Raumabanen har en lang forhistorie. Allerede i 1874 ble det tegnet aksjer for å bygge jernbanestrekningen, men Stortinget sa nei. Det ble gjort et nytt forsøk i 1890, men Bergensbanen ble vurdert som et viktigere prosjekt. Først i 1908 ble banen tatt inn i jernbaneplanen og det ble bevilget penger i 1911.

Det første arbeidslaget startet ved Jora bru i 1912. Elva Jora er en sideelv til Gudbrandsdalslågen og elva har gravd seg dypt ned i fjellet og dannet en mektig kløft der brua krysser elva. Brua er den lengst av banens 4 steinhvelbruer og den nest største i Norges jernbanenett. Den har et spenn på 54 meter og en lengde på 85 meter. Brua sto ferdig i 1918 og i 1921 ble strekningen fra Dombås til Bjorli åpnet. Tre år senere, 29. november 1924 ble hele banen frem til Åndalsnes høytidlig åpnet av kong Haakon VII.

Rutetabell for strekningen Dombås - Åndalsnes, 1937 (Fylkesarkivet i Oppland, Ark/9)Opprinnelig hadde jernbanestrekningen 11 stasjoner, med godshus og priveter (utedoer), men i dag er stasjonsbygningene ved Lesjaskog og Flatmark (Møre- og Romsdal) revet og ved Bottheim er det kun godshuset som er bevart. I tillegg hadde strekningen flere holdeplasser som ikke er i bruk lengre.


Vis Raumabanen i et større kart

Her finner du kilder og litteratur brukt i denne artikkelen.