Valdresbanen

Valdresbanen (Fotograf: ukjent, (c) Valdresmusea)En jernbanelinje til Valdres hadde vært drøftet lenge, og Valdresbaneprosjektet ble tenkt knyttet sammen med en sammenbindingsbane fra Østlandet til Vestlandet. Da det ble bestemt at denne banen skulle gå i Hallingdal så det dårlig ut for en fremtidig Valdresbane. Etter mange møter og mye diskusjon om forskjellige traseer og linjealternativer behandlet Stortinget saken i 1899 og den såkalte Odneslinjen ble valgt. Samme år ble det gitt konsesjon på bygging av et privat baneanlegg fra Eina stasjon på Nordbanen til Fagernes.

Tidstabell for ekstratogene ved åpningen av Valdresbanen i 1906 (Norsk Jernbanemuseum)Strekningen som skulle opparbeides var 108 km lang, og med sidespor ble det 113 km. Dette skulle gjøres på fire år, og alt ble gjort for hånd. Sommeren 1903 var det ca 800 mann som arbeidet på den kommende jernbanestrekningen mellom Dokka og Tonsåsen.

Høsten 1902 ble banen klargjort for midlertidig drift mellom Eina, som var tilknytningspunktet på Nordbanen, og Dokka, som ble midlertidig endestasjon. Arbeidet fortsatte mot Tonsåsen og etter ca et år ble strekningen Dokka - Tonsåsen åpnet. Da var det bare ca 30 km igjen til endepunktet på Fagernes - men pengene hadde begynt å ta slutt. Det ble imidlertid bevilget nye summer fra Stortinget for å få ferdigstilt banen og høsten 1906 var banen ferdig til Fagernes. På åpningen av banen den 29. september var Kong Håkon tilstede.

Valdresbanen ble svært viktig for de omliggende distriktene. Banen var billig og bra og bedre enn mange andre privatbaner som var bygget fram til da. For lokalsamfunnene hadde banen en uvurderlig betydning. Det var vel spesielt jordbruk, landbruk og skogbruk som nøyt godt av at jernbanen kom til distriktet. Med bedret kommunikasjon kunne man øke salget av tømmer og trelast, dyr, produkter av melk, smør og ost, eller jordbruksprodukter som poteter. Den økende veksten av byer og tettsteder gjorde at etterspørselen etter meieriprodukter økte, og siden dette var produkter som måtte være ferske var dette et godt marked å slå seg inn på. Dette førte etter hvert til at det ble bygget egne kjølerom på stasjonene og det ble sendt egen melketog til Eina. Melkesalget førte også til økt trafikk på de forskjellige stasjonene, og disse ble på den måte møteplasser og samlingspunkt for folk i området.

Togtabell for strekningen Eina -Dokka 1903 (Norsk Jernbanemuseum)Togtabell for strekningen Tonsåsen - Eina 1904 (Norsk Jernbanemuseum)Togtabell for strekningen Eina -Fagernes 1906 (Norsk Jernbanemuseum)

Togtabell for strekningen Eina -Fagernes 1985 (Valdresmusea)Valdresbanens første del åpnet som nevnt i 1902, og ca ett år senere åpnet banen til Tonsåsen.  Vi har tabelloversikten mellom Eina og Dokka fra 1903 der vi kan se at tog forlot Eina stasjon kl 8.50 (20.50), kl 6.35 (18.35) og kl 12.00. Toget som går kl 8.50 og kl 12.00 bruker nøyaktig 2 timer på denne strekningen, i motsetning til toget som forlater Eina kl 6.35 og bruker 2 timer og 20 minutter på den samme strekningen. Sammenligner vi tabellen fra 1903 med tabellen fra 1904, hvor toget går til Tonsåsen, ser vi at toget på strekningen mellom Eina og Dokka bruker om lag den samme tiden – ca 2 timer og 20 minutter i 1904. Videre fra Dokka til Tonsåsen bruker toget i følge 1904-tabellen 1 time og 19 minutter. Under selve tabellen finner vi en advarsel om at togene ikke alltid er i rute, og at man derfor må være oppmerksom ved kryssing av sporet, og ikke ene og alene basere seg på at det er trygt å krysse sporet når tabellen viser at det ikke skal være tog i nærheten. I 1906 åpnet som kjent Valdresbanen helt fram til Fagernes, og strekningen Eina-Fagernes tok den gangen 4 timer og 50 minutter. Ellers ser vi at tidsbruken er om lag den samme som tidligere på de kortere strekningene, i overkant av to timer mellom Eina og Dokka og rundt 1 time og 20 minutter fra Dokka til Tonsåsen. Hopper vi fram til 1985 bruker toget nøyaktig én time fra Eina til Dokka og 2 timer og 20 minutt fra Eina til Fagernes. Det er altså en halvering av den tiden toget brukte på tilsvarende strekning i 1906.

I 1931 ble det nedsatt en komite for å undersøke spørsmålet om en statlig overtagelse av banen. Man var redd for banens fremtid hvis den skulle forbli en privatbane og ønsket derfor at staten skulle overta den. Komiteen konkluderte derimot med at det ikke var et økonomisk grunnlag for at staten skulle overta banen og at en eventuell overtagelse måtte skje på et annet grunnlag. Likevel var det dette som ble faktum seks år senere, da Valdresbanen ble overtatt av NSB's jernbanenett 1. juli 1937.

Etter lengre tids ønske om nedleggelse fra NSB's side ble banen vedtatt lagt ned 2. juni 1988. Det var flere grunner til at banen til slutt ble nedlagt, men noe av grunnen var at det ble gitt konsesjon for ekspressbuss mellom Oslo og Fagernes. I tillegg var nok også den økende privatbilismen en av grunnene til det sviktende passasjerantallet ved banen.


Vis Valdresbanen i et større kart

Her finner du litteratur og kilder brukt i denne artikkelen.