Riksarkivar er den faglige og administrative lederen av Riksarkivet og Arkivverket i Norge. Embetet ble opprettet i 1839, den gang var riksarkivaren kun sjef for Riksarkivet. Fra 1904 var riksarkivaren også øverste sjef for statsarkivene. Kong Karl Johan brukte den personlige kongemakten han hadde etter Grunnloven da han i 1840 suverent satte til side regjeringens innstilling og utnevnte den 32 år gamle Henrik Wergeland til den første norske riksarkivar.
Henrik Wergeland var forfatter, teolog og aktiv på flere samfunnsområder. Han var opptatt av folkeopplysning og omsorgsarbeid, svært engasjert og tildels omstridt. Da Wergeland tiltrådte sin stilling som riksarkivar i januar 1841 holdt riksarkivet til i første etasje og kjelleren i vestre fløy av Akershus festning. Her prøvde to arkivassistenter å få orden på rundt 2000 meter med arkiver. Wergeland og hans stab bygde opp og systematiserte arkivet fra grunnen av.
Parallelt med jobben som riksarkivar fortsatte Wergeland sitt forfatterskap, og nå gjorde han også bruk av materiale han kom over på riksarkivet blant annet når han skrev Norges Konstitutions Historie (1841 - 1843).
Henrik Wergeland var riksarkivar frem til sin død i 1845.
John Herstad som var riksarkivar i perioden 1982 - 2006 har skrevet bok om Henrik Wergeland som riksarkivar. Boka baserer seg på primærkilder og er rikt illustrert.
Archiv-vise
Tekst: Henrik Wergeland
Melodi: Gubben Noa
Archivaren,
-Gud bevar'en!
kvæles fast af Støv.
I sit Kjælderlukke
maa med Savn han sukke
mod Pokalen
tømt i Svalen
af det friske Løv.
Udenfore
høje store
Træers friske Suus
trænger til hans Øre.
Ha! han maa dem høre;
han er bunden
dypt i Grunden
under Agershuus.
Nattens Fugle,
Ravn og Ugle
føre bedre Liv.
Frit de kan derude
rundt om Taarnet tude;
men hans Tunge
kan ej sjunge:
den er tør og stiv.
Hvilken Slyngel-
Æsel-Yngel
kan misunde ham,
om han i Madera,
Guldviin fra Frontera
Struben lædsker,
eller vædsker
Støvet med en Dram?
Sine Skroller
vel han holder
i en høj Respekt.
Men hans Sjel og Tunge
hylder Nord, det unge,
om han kvæder
Oldets Hæder,
af sit Støv bedækt.
Deraf roder
han Klenoder
for sit Norge frem.
Æressagn han henter
frem af Pergamenter.
Intet heller
han fortæller,
end Alverden dem.
Archivaren
-Gud bevar'en!-
elsker da sit Støv.
Han i det jo finder
Norges Hædersminder.
I sin Kjælder
boer han heller
end blant Rankens Løv.
Litteratur:
John Herstad (2008) «Archivaren, – Gud bevar'en!»: Henrik Wergeland som riksarkivar, Oslo: Messel forlag.
http://www.arkivarforeningen.no/henrik-wergelands-archiv-vise/
http://www.wergeland2008.no/wergelands-liv-og-verk/mangfoldige-wergeland/riksarkivaren/