Foto: RiksarkivetNår man ordner arkiver er det en ting det finnes mer en nok av, og det der binders. Binders er IKKE arkivverdig som det heter, på sikt skader det papiret og må derfor fjernes etter hvert som arkivene ordnes.

Binders er populært, særlig blant alle andre enn arkivarer, og har vært det lenge.  Ofte har man spandert en ny binders for hvert nytt dokument som skal legges til saken, og da blir resultatet en stor klump rust i en bunke papir.

Bindersen ruster såpass at det blir rust-støv overalt og papiret omkring bindersen blir ødelagt, men den trenger samtidig inn i papiret og har styrke nok til å holde papirene sammen, og det så godt og grundig at man er nødt til å rive av hele greia for å få fjernet f……skapet.

Arkivarer er samvittighetsfulle mennesker.  Etter å ha hatt denne jobben i noen år nå, har jeg skjønt det.  Når jeg finner hundreogåttito år gamle regnskapsbilag rullet sammen, pakket inn i gråpapir og buntet sammen med hyssing blir jeg imponert.  Ikke kan vi kaste ruklet heller, neida, dette må tas vare på.  Så altså; klipp av hyssingen, av med gråpapiret.  Store og små papirlapper ligger der, rullet grundig sammen den gang i 1824 til en slags skeiv rørform.  De er blitt så gode venner der inne i gråpapiret at de klamrer seg til hverandre og har slett ikke tenkt å la seg rulle ut igjen frivillig.  Så man må rulle i motsatt retning, brette litt og i det hele tatt gjøre sitt for å prøve å glatte ut kvitteringene, regningene og de derre papirene som ikke er mulig å tyde, men som det er skrevet noe på.  De må glattes ut såpass at man kan legge det hele i et papiromslag og få det i en arkivboks så fort som mulig.  Dette tar tid.  Lang tid.

Så åpner man en eske som i tillegg til å være full av binders og ruller, er blitt våte en eller annen gang.  De med velutviklet fantasi og stor evne til medfølelse, kan muligens forestille seg hva fuktighet kan gjøre med sammenrullet papir og binders.

Som motvekt til alt dette triste og leie, kan man nevne at man av og til kommer seg ut av kontoret og ut i kommunene.  Der finnes det mange rariteter og pussigheter.

Etter en slik befaring blir hverdagen noe lysere og lettere.

Hilsen en arkivar som har vært i faget   l e n g e.