Vi bruker gjerne uttrykket: Arkiver utgjør samfunnets felles hukommelse. Det er derfor nødvendig å bevare ulike typer arkiver for kommende generasjoner. I arkivmagasinene er de trygge og beskyttet mot ytre påvirkninger, men av og til mottar vi arkiver som er skadet eller infiserte av muggsopp. Muggsopp kan være skadelig og en trussel både for papir og mennesker som utsettes for de infiserte arkivene.

Mugginfisert papirMen hva er muggsopp? I henhold til definisjonen er muggsopp en fellesbetegnelse for mikroskopiske sopper med vekstlegemer som vokser fort, og produserer store mengder kolonidannende sporer. Disse soppene angriper og ødelegger organisk materiale, som blant annet mat, stoff eller papir. For arkivmiljøet er hovedfokuset muggsoppens påvirkning på papir. Muggsopp kan utskille enzymer som splitter opp papirets cellulose, produserer organiske syrer som igjen skader papiret og pigmenter. Dette forårsaker irreversibel misfarging og papirets fasthet.

Alle som jobber med gammelt skadet materiale må ta hensyn til at muggsopp er skadelig. Ikke bare for papirarkiv, men også for mennesker. Ikke bare personer som har direkte kontakt med infisert materiale er utsatt for fare, men også de som oppholder innen samme del av bygningen eller klimasonen. Muggsopp produserer mykotoksiner. Typiske helseplager knyttet til dette er: influensasymptomer, astma/allergier, hudirritasjoner, irriterte slimhinner, snufsing, diaré, oppkast, feber, astma, gjentatte infeksjoner og nedsatt immunforsvar. Høykonsentrasjon av muggsoppsporer kan føre til soppinfeksjonssykdommer. Det kan oppstå systemisk mykose - infeksjon i lungene med spredning til hjerte og nyrer. Et annet problem knyttet til papirarkiv er også støv. Vi har å gjøre med forskjellige typer støv - en del av dem har ingen påvirkning på papir, en annen del kan føre til kosmetiske og kjemiske skader av overflaten. Det kan også føre til vekst av muggsopp og bli næringsgrunnlag for insekter og midd.

I arbeid med muggsaneringEksempel renseutstyrNår vi finner forurenset papirmateriale, er det viktig å iverksette tiltak for å unngå helseskader, spredning til annet materialer og videre nedbryting av materialet. Det første nødvendige skrittet er en vurdering av det infiserte materialet for å klargjøre hva vi har med å gjøre - støv eller muggsopp. Alt mugginfisert materiale må skilles ut fra andre arkiv slik at sporer ikke skal kunne spre seg, og de må behandles på en forsiktig måte. Som første tiltak må alle renseprosessene pågå i et avtrekkskap med kraftig ventilasjon, sammen med hjelp av bl.a. støvsuger, børster, koster og pensler.

Dessverre har førstehjelpsmetoden sine begrensninger - ved å bruke denne metoden er det umulig å fjerne helt den biologiske forurensningen. Muggsoppsporene vil fortsatt sitte fast inni papiret, permer eller rygger av protokoller og bøker. Rensede mugginfiserte arkiver må derfor fortsatt bli holdt adskilt fra andre arkiver, og det er fortsatt nødvendig å jobbe forsiktig med dem. Den beste løsningen er digitalisering som til enhver tid vil gi tilgang til det sanerte materialet uten risiko.

 

Litteratur:

Aabø Antonia Reime, 2016, Muggsopp i arkivmateriale - en veiledning fra IKA Østfold, Østfold interkommunale arkivselskap IKS.

Hammerhaug Vibeke, 2012, Muggsopp og kommunale arkiver, Arkheion 2/2012.

Holmberg Kristina og Hammerhaug Vibeke, 2015, Muggsanering ved IKA Kongsberg, Arkheion 1/2015.

Tronbøl Heidi og Liebold Marcus, 2011, Muggsopp i arkivmateriale, Arkivråd 2/11.