Nyordning – Førerprinsippet.

 Det første varsel om den nye tida var oppløsninger av alle politiske partier høsten 1940. I desember 1940 fulgte forordning om endringer i kommuneloven av 10. juni 1938.Ordfører og varaordfører skulle heretter oppnevnes av Innenriksdepartementet.  Medlemmene av kommunestyre og formannskap ble omdannet til ordførerens rådgivere og ordføreren (les føreren) Antallet ble oppnevnt av fylkesmannen. Fylkesmannen skulle her samrå deg med N.S. Fylkesfører og ordføreren, men ordføreren var føreren, og fattet vedtak på fritt grunnlag.
1. februar 1942, under den såkalte «Statsakten» på Akershus slott, ble Quisling innsatt av Reichskommissar som «ministerpresident» i «den nasjonale regjering». Ved «lov» av 12. mars 1942 ble NS «statsbærende parti». Fotograf: UkjentPå samme måte ble fylkesmannen fører i fylkeskommunen. Han skulle fatte vedtak som før lå til fylkesutvalg og fylkesting.  Fire fylkesformenn ble oppnevnt av departementet etter forslag fra fylkesmannen i samråd med N.S. sin fylkesfører. Fylkestinget, ble fortsatt en årlig samling, men besto nå av fylkesmannen og de oppnevnte ordførerne i herredskommunene.

Det tok selvsagt tid for NS og departementet å finne ordføreremner til å fylle stillingen i kommunene. Følgene var at en del utro tjenere ble sittende i sine stillinger i alle fall det første året. Men mangel på dyktige fagfolk var merkbart. Det samme gjaldt for fylkeskommunene.

Mangelen på kvalifiserte NS folk gjorde det vanskelig å rekruttere personale med den rette innstillinga. Det generelle var at den kommunale forvaltningen gikk på lavgear under okkupasjonen.

 

Forsyningsnemda 

Antall ansatte i administrasjonen økte i krigsåra. En av grunnene var forsyningsnemdene som be oppretta.

Etter en lov av 9. juni 1939, skulle det være forsyningsnemder i alle kommuner og ei fylkeskoordinerende nemd i fylkeskommunen. Dette førte til opprettelsen av fylkesforsyningsnemda. Etter hvert som rasjoneringen ble utvidet økte saksmengden, og etter hvert ble det oppretta mange nye stillinger til å håndtere disse sakene.

Hvor omfattende dette ble kan illustreres fra Hordaland. Mot slutten av krigen var det opprettelsen av flere avdelinger:

Avd. for vanlig proviantering, kornavdeling, statistikk- og rapportavdeling, brenselsavdeling, avdeling for metall, avdeling for rasjonering

 

Tilbake til folkestyret

I 1945 vedtok Stortinget at de gamle kommunestyrene skulle kalles sammen innen 15. august. Men noe reelt folkestyre kunne det ikke bli før det ble holdt nytt kommunevalg. Dette ble avholdt først 3. desember.